Mandag 8. oktober 2018 ble en merkedag i nyhetsbildet
ved at to sterkt motstridende rapporter ble sluppet samtidig, begge
omhandlet menneskehetens framtid.
Den ene var sjokkrapporten til FNs klimapanel, IPCC, som
konkluderer med at den kursen vi er inne på nå vil øke jordas
gjennomsnittstemperatur med 3-5 grader i dette århundre. Ekstreme
værforhold vil bli mer ekstreme og gjøre store skader på
infrastruktur som veier, havner, kraftoverføringer, kommunikasjon
etc.
Klimaendringene vil drastisk forsterke reduksjonen av jordas
ulike livsformer og akselerere tapet av arter.
Rapporten advarer særlig mot de katastrofale
«vippepunkter», de som utløser selvforsterkende mekanismer.
Is og
snø reflekterer solvarme. Når isen forsvinner vil hav og land
absorbere mer varme slik som nå skjer ved begge polene. Når havet
blir stadig mer surt på grunn av økningen i mengde absorbert
karbondioksid, vil det i første omgang ramme skalldyr, plankton og
yngel som igjen reduserer fiske- dyre- og fuglebestander oppover i
næringskjeden. Når klima blir varmere vil de enorme arealer med
tundra lekke metan til atmosfæren, en gass som er 25 ganger
sterkere som klimagass sammenlignet med karbondioksid.
Rapportens konklusjon er konsekvent og udiskutabel; Dersom vi
skal unngå en global katastrofe må den blinde vekstøkonomien
erstattes med en økologisk økonomi styrt av forskning og
vitenskap. Utslippene av klimagasser må halveres innen 2030!
Den andre nyheten denne dagen var ikke sjokkerende,
men dog ganske så overraskende.
Da ble Nobelprisen i økonomi
tildelt professor William Nordhaus ved Yale University. Han har i flere år forsket på
sammenhengen mellom økonomisk vekst og menneskeskapte
klimaendringer. Overraskelsen kom med denne konklusjonen;
Betingelsene for økonomisk vekst må beholdes, og veksten må
økes drastisk!
Med
betingelser mener han kapitalismens produktivkrefter som konkurranse
om markedsandeler med profitt som overordnet mål. Han innser at
økonomisk vekst, med tilhørende økning i forbruk og konsum,
resulterer i økte utslipp av klimagasser med de konsekvenser som
beskrives i rapporten til IPCC.
Han ser også at
matproduksjon og tilgang på rent vann kan bli en mangelvare. Han
erkjenner at jordas bestander av liv vil bli sterkt redusert med tap
av arter for evig og alltid, og millioner av klimaflyktninger vil
skape store konflikter. Men det er verdt prisen for at
vi skal kunne skape en vekst som gir oss et økonomisk handlingsrom
stort nok for å kunne tilpasse oss til en opphetet planet,
konkluderer professoren.
Samtidig er han
bekymret for disse «vippepunktene» siden det er vanskelig å
beregne skadeomfanget, og dermed blir kalkyler og budsjetter også
usikre, innrømmer professoren.
Nobelprisvinner i
økonomi, professor William Nordhaus, har gjort et valg. Og sjelden
ser vi et så klart motsetningsforhold mellom å stimulere til
fortsatt økonomisk vekst og forskernes advarsler om den samme
vekstens negative konsekvenser. Det er en åpenbar konflikt mellom
kapital og natur, mellom berikelse og forvaltning. Det er en
konflikt som krever et valg på vegne av kommende generasjoner. Skal
vi velge VEKST for vekstens skyld eller skal vi velge LIV for livets
skyld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar