Og det skal det være når
det er sommer og ferietid, da kan man ta litt lett på det. Det bør
jo denne bloggen også gjøre, den er jo som regel noe alvorstynget.
Alvor i forhold til ressurser, klima og sånne ting. Men ikke nå,
nå skal vi bare feriere og kose oss, ta fri fra både fysiske og
psykiske påkjenninger.
Før i tiden kunne man sitte på bryggekanten med en kald pils uten å bli bøtelagt. I dag er det forbudt å nyte alkohol på offentlig sted. I den anledning skal jeg bryte sammen og tilstå; i går brøt jeg loven! Det har seg nemlig slik at jeg saboterer utesteder, det koster så mye mer enn det smaker, synes jeg. Åtti kroner for en halvliter pils! Så på byens store festdag, handelens dag, med tusenvis av mennesker, salgsboder og musikk, kjøpte jeg en halvliter pils på butikken, produsert av det lokale bryggeri, satte den i sykkelens flaskestativ og trillet glad og fornøyd rundt i folkehavet med en liten slurk i ny og ne. Heldigvis var det ingen varslere som påtok seg bryet med å ringe politiet. I gamle dager ble de kalt sladrehanker eller tystere, varslerne altså. Bare så det er sagt...
Kanskje ikke helt…, jeg tenker
faktisk litt på klima, det vil si sommerværet for tiden. Joda, her
på Østlandet har vi hatt noen varme dager, det er riktig, men. Det
har bare vært en dag med sol og vindstille. Ellers er det sol fra
en gråblå himmel og mye vind. Det er for eksempel slettes ikke noe
trivelig å gå ut med båt når det blåser sånn.
Dessuten er det kaldt i vannet! Det fikk jeg sannelig erfare for noen dager siden. Jeg ble litt mobbet fordi jeg ikke hadde badet i år, så jeg tok mot til meg og vasset uti. Da vannet nådde meg til knærne kom heldigvis den livreddende refleksen, den som automatisk setter i gang den handlingen som redder livet ditt. I dette tilfelle resulterte den i ny verdensrekord i lengdesprang, tilbake til landjorda. Vannet var jo iskaldt!
Det er faktisk forskjell på nå og
før i tiden. Det kan folk på min egen alder bekrefte. I gamle
dager var somrene varme, vi unger lå jo i vannet hele sommeren
omtrent. Badesesongen startet syttende mai og varte til ut i
september. Og vinter var vinter, kaldt og mye snø. Å være ute
var det samme som å gå på ski, eller skøyter. Nå er det verken
sommer eller vinter, nå er det verken fugl eller fisk!
Og jeg kan ikke dy meg; i gamle dager
trengte man ikke ta inn klesvasken når det begynte å regne. Vannet
fra himmelen var nemlig helt rent!
Før i tiden kunne man sitte på bryggekanten med en kald pils uten å bli bøtelagt. I dag er det forbudt å nyte alkohol på offentlig sted. I den anledning skal jeg bryte sammen og tilstå; i går brøt jeg loven! Det har seg nemlig slik at jeg saboterer utesteder, det koster så mye mer enn det smaker, synes jeg. Åtti kroner for en halvliter pils! Så på byens store festdag, handelens dag, med tusenvis av mennesker, salgsboder og musikk, kjøpte jeg en halvliter pils på butikken, produsert av det lokale bryggeri, satte den i sykkelens flaskestativ og trillet glad og fornøyd rundt i folkehavet med en liten slurk i ny og ne. Heldigvis var det ingen varslere som påtok seg bryet med å ringe politiet. I gamle dager ble de kalt sladrehanker eller tystere, varslerne altså. Bare så det er sagt...
Vi har to par på besøk hver dag, to
par måker som tigger brødsmuler, hvilket de får. Til gjengjeld
holder de oppvisning for oss i luftakrobatikk. For noen fantastiske
flygere! Men nå får de holde seg borte ei stund for vi skal slå
badminton på plenen. Akk ja, livet er vakkert…
ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar