Begrepet
«The American Dream» ble skapt i den perioden da USA var i
økonomisk vekst, det vil si de første 20-30 åra etter andre
verdenskrig. Infrastruktur og industri var nemlig fullt intakt,
ingen bomber hadde falt på amerikansk jord. Men det var og er en
sterk binding mellom industrien og militæret, det som kalles
«militær-industrielle kompleks». De største selskapene med
titalls millioner ansatte er nemlig avhengig av å levere til den
militære sektor. «Forsvaret» på sin side må sørge for en
hurtig omsetning av militært materiell. Det kan bare gjøres
gjennom konflikter og kriger verden over. Etter 1945 har USA ført
33 kriger der millioner av mennesker har blitt drept og nasjoner lagt
i grus. Naturligvis møter en slik aggressiv krigsnasjon motstand,
hvilket skaper terrororganisasjoner som al-Qaida og IS. Så nå
bruker USA jakten på terrorister som begrunnelse for å angripe
andre land, men det koster.
Allerede under Vietnamkrigen (1963-1973)
begynte USA å låne penger fra utlandet for å opprettholde
«military-industrial complex».
I
dag er bruttonasjonalproduktet (GNP) pantsatt 100 prosent. Gjelden
til utlandet har passert 20.000 milliarder dollar, størsteparten til
Kina gjennom salg av statsobligasjoner. Den eneste sektoren som ikke
er i kronisk budsjettkrise er «forsvaret». Pentagon får det de
ber om, og vel så det.
Det var nesten pinlig å høre USAs president tigge
verdens land om å investere i USA under WEF sitt årlige møte i
Davos. Men alle de amerikanske selskapene som har flagget ut til
land med billigere arbeidskraft flytter ikke tilbake. Finansfyrstene
investerer ikke for de vet at petrodollaren svekkes for hver dag til
fordel for russiske rubler og kinesiske yuan.
Lokkemiddelet til den
amerikanske presidenten er en gigantisk skattelette på 1500
milliarder dollar, hvilket skal gjøre «America great again». De
tapte inntektene til staten blir kompensert gjennom salg av flere
statsobligasjoner til Kina, mens Norge finansierer skattelette ved å
tappe oljefondet. I beste fall kan skattelette gi en kortvarig
stimulans til økonomisk vekst, hvilket fremtredende økonomer
betegner som «å tisse i buksa for å holde varmen». For uten
unntak går mesteparten av kuttene til de rikeste som blir enda
rikere. I USA har de 400 rikeste personer større formue enn 64
prosent av befolkningen i den andre enden av den økonomiske skala.
I konkurranse med voksende økonomier i BRIC landa har bedriftene
måttet fryse lønningene til arbeidsfolk. Det har derfor ikke vært
noen reell økning i kjøpekraft de siste 30 år. Og siden
amerikanere er som folk flest kjøper de varene som er billigst, og
de er merket «Made in China».
I dag er USA utkonkurrert, nedsyltet i gjeld og med en
nedslitt infrastruktur. USA er landet der hver femte kvinne blir
utsatt for voldtekt, et land der 36 amerikanere blir skutt og drept
hver dag, et land der 175 mennesker dør daglig av narkotiske
overdoser, et land der 20 prosent av befolkningen får tildelt
statlige matkuponger for ikke å sulte ihjel. Det eneste som er i
vekst er våpenindustrien og militært engasjement verden over.
USA
er landet som vår mørkeblå regjering har som sitt store forbilde.
Og hvorfor det?
Fordi den liberalistiske ideologien er felles med en
høyrepopulisme som dyrker Adam Smith og Ayn Rand som halvguder. De
som lærer at markedskreftene alene, uten statlig innblanding, skal
styre landets økonomi, og at enkeltindividets egoisme må stimuleres
og styrkes. At den mørkeblå regjeringa er valgt av det norske folk
må derfor betegnes som et politisk mysterium.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar