Del 1. 1776 - 2023 deltok USA i 392 militære intervensjoner - "In God we trust"

Monica Toft og Sidita Kushi har gjort noe sjeldent. De har erstattet myte med måling, som de publiserte i 2023 med boka Dying by the sword. Den er både et akademisk verk og en urokkelig tiltale mot alle de generasjoner av ofre som har gått gjennom blod og ild. USA er den som har gått til angrep på flest land, kun slått av det britiske imperiet.

I stedet, ved å bruke deres Military Intervention Project – det mest omfattende datasettet i sitt slag – beviser de at USA har vært den mest intervensjonistiske staten i moderne historie. Tallene er sterke. Fra 1776 til 2023 engasjerte USA seg i 392 militære intervensjoner. 34% av disse skjedde i Latin-Amerika og Karibia, 23% i Øst-Asia og Stillehavet, 14% i Midtøsten og Nord-Afrika, 13% i Europa og Sentral-Asia og 9% i Afrika sør for Sahara.

Indianernes bitre kamp mot de amerikanske inntrengerne, endte opp med at det engang så stolte folket nå lever i fattige reservater.

USA førte imperiekriger der Washington var den viktigste offensive makten. Videre, fra 1776 til slutten av Den kalde krigen i 1991 var mer enn 75% av alle amerikanske intervensjoner ensidige. Siden har denne prosentandelen falt til 57,7%. Den selverklærte globale politimannen brydde seg aldri særlig mye om den globale opinionen eller internasjonal lov.

Blant Toft og Kushis mest avslørende statistiske fakta er at USAs viktigste motstandere i dag ikke er tilfeldige fiender, men snarere de samme landene de har intervenert oftest gjennom historien. De syv på topp er talende: Kina, Russland, Mexico, Nord-Korea, Cuba, Iran og Nicaragua. Langt fra å bygge stabilitet, etterlot gjentatte intervensjoner seg en arv av misnøye, mistillit og motstand. Med andre ord, USAs mest varige fiender er i stor grad dem som de selv bidro til å skape.

USAs kriger har i overveldende grad vært drevet av ekspansjonistiske, kommersielle og imperialistiske ambisjoner. Fra den brente jords kampanjer mot urfolk til vanntorturen på Filippinene, fra terrorbombingene av Japan, Tyskland og Korea til støtten til dødsskvadroner i Guatemala og El Salvador, til den kjemiske ødeleggelsen av Vietnam der bruken av kjemikaliet "Agent Orange" i 1962 til 1971 ble sprøytet over jungelen i Vietnam og drepte alt av vegetasjon og dyreliv med økte kreftformer og misdannelser. 

På slutten av 1800-tallet hadde USA vokst ut av sin kontinentale grense der Cuba, Puerto Rico, Guam og Filippinene ble okkupert. 
Filippinske landsbyer ble brent ned til grunnen, sivile ført inn i konsentrasjonssoner, og tortur ble rutine. «Vannkuren», en form for simulert drukning, ble brukt systematisk av USA. På øya Samar beordret general Jacob Smith, kalt "the Monster" troppene sine til å gjøre regionen til en «hylende villmark» og drepe alle menn som er eldre enn ti år. Titusenvis av filippinere døde i en krig ført under sivilisasjonens banner, kalt USA.

USA torturerer fanger på Guantánamo Bay

Der folket gjorde motstand, brukte USA overveldende makt. Metodene var påfallende konsekvente:Tvangsarbeid på Haiti, henrettelser og kollektive avstraffelser i Den dominikanske republikk, massakrer på opprørere i Nicaragua og trening av lokale sikkerhetsstyrker, hvis brutalitet var legendarisk. Over hele det karibiske bassenget støttet amerikanske intervensjoner regimer, beskyttet selskapenes plantasjer og banker, og knuste dissens gjennom vold.

På tampen av første verdenskrig hadde USA blitt en umiskjennelig imperiemakt. Dens rekkevidde strakte seg over Karibia og Mellom-Amerika, inn i Stillehavet og Asia, og inn på verdensscenen i Europa. Prisen ble ikke bare betalt i annektert territorium, men i blodet til sivile som ble utsatt for massakrer, kampanjer med bruk av den brente jords taktikk og militære okkupasjoner.

KRISTENDOMMEN del 5: En orgie i krig, massakre og plyndring

 Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!».

 Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet. Imperiet var et produkt av europeisk kolonialisme som startet med spanske og portugisiske ekspedisjoner mot blant annet India og Amerika på slutten av det 15. århundret.

I 2004 forhandlet Kong James 1. av England fram

Londonavtalen som avsluttet den anglospanske krigen med Spania som hadde vart i nesten 15 år.Drivkraften var som vanlig gull, og håpet på å følge i fotsporene til de spanske conquistadorene. Hele regionen på den tiden var rammet av den alvorligste tørken på århundrer. Kolonistene, uten nye avlinger, kalte vinteren «Starving Times» der bare en tredel av kolonistene overlevde, og det på grunn av at de måtte ty til kannibalisme.

Britisk kolonisering av Amerika begynte sent i det 16. århundre.  Kolonier ble etablert i Nord-Sentral og Sør-Amerika og i Karibia, samt et protektorat ble etablert i Hawaii. Britene var en av de viktigste kolonisatorene av Amerika og deres amerikanske imperium ble rival av de spanske amerikanske koloniene i betydelig grad.

Britiske, nordamerikanske kolonier besto av 35 kolonier, ranet til seg fra de indianske innfødte.

Britisk-karibiske kolonier besto av 17 kolonier, ranet til seg fra de indianske innfødte.
Britiske sentral- og søramerikanske kolonier besto av 4 kolonier, ranet til seg fra de indianske innfødte.

Britisk Vest-Afrika er samlebetegnelse på de tidligere britiske koloniene i Vest-Afrika som omfattet Britisk Kamerun, Gambia, Gullkysten, Nigeria, Sierra Leone og Togoland.

For britene var det strategisk viktig å få kontroll over det sørlige Afrika for å sikre tilgangen ikke bare på gull, men også kontroll over sjøveien til India og de viktige asiatiske markedene.

"Og så kom engelskmennene, de drepte, voldtok og plyndret".

År 1564 ble de innfødte i Afrika tatt til fange i milliontalls og sendt som slaver til Vestindien for å arbeide på plantasjene, der sluttproduktet ble sendt til Storbritannia i en form for trekanthandel, kjent som den transatlantiske slavehandelen.

Fram til 1884, da begrepet «effektiv okkupasjon» ble etablert som en del av «Berlin-konferansen» 1884-1885 var de britiske ambisjonene å etablere et nettverk av handelsstasjoner som handlet med plyndringer på en barbarisk svart marked. Disse hemmelige plyndringene ble senere til et system av «indirekte styre».  

Gjemt, brent eller kastet i havet. Embetsmenn ødela i 1960-årene systematisk mange tusen dokumenter som beskrev forbrytelser begått av britiske soldater de siste årene av britenes koloniherredømme, blant annet i Kenya.

Australias innfødte, kalt aboriginere, hadde eksistert 

i 50 000 år da de ble oppdaget og innhentet av britene i 1770. De innfødte fikk samme behandling av de "kristne siviliserte europeere" som ellers under koloniseringen. De innfødte ble fordrevet fra sine boplasser, massakrert, eller de døde av de hvites sykdommer. Britene begynte å sende sine fullsatte fengsler til Australia. Deportasjonen fortsatte helt til 1868, og da hadde i alt 160 000 straffanger blitt deportert.

I dag utgjør aboriginerne rundt 2 prosent av befolkningen der de lever i desperat fattigdom i reservater eller i byenes slumstrøk, og lider av store rusproblemer, dårlig helse og lav levealder.

«Solen går aldri ned over det britiske imperium», 

ble det sagt, fordi den enorme geografiske spredningen av kolonier forsikret om at solen alltid skinte på en del av imperiet.

De største koloniene finner vi i India, Pakistan, Bangladesh og Myanmar, kalt Britisk India.  Det var kontinuerlig en eller flere opprørske kriger som fant sted, som tappet kolonimakta for både soldater og naturressurser. 

Dette skulle, etter andre verdenskrig, føre til frigjøringen av de fleste koloniene med tilhørende nedtur for det britiske imperium, slik vi se det i dag, en britisk økonomisk/politisk falitt.

Alt tar en slutt, også Det britiske imperium.

Men det som ikke tar slutt er USA og NATOs enorme krigslyst.  Mer om det i vår neste blogg... 

KRISTENDOMMEN del 4: En orgie i krig, massakre og plyndring

 Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». De hvite europeerne koloniserte store deler av verden, og det med barbariske metoder som bare kan forstås med troen på Kristendommen som krever at alle folkeslag skal døpes og kristnes, hvis ikke, venter døden.

Matteus  28:18-20.  «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende»

Indianerkrigene startet i 1622, først som moderate konflikter mellom de hvite inntrengerne og urbefolkningen.

Etter USAs uavhengighetserklæring, vedtatt 4. juli 1776, ble det permanent krig mellom partene. Krigene som varte fra kolonitiden til massakren ved Wounded Knee, førte kollektivt sett til erobringen av de amerikanske indianske folkene og deres nedgang i antall assimileringer, eller tvungen flytting til indianerreservater.

Så tidlig som på 1700-tallet hadde europeiske nybyggere adoptert skalpering som en egen skikk, selv om de hovedsakelig reserverte skalpering for sine fiender blant urbefolkningen. Europeernes måte å skalpere på skilte seg fra urbefolkningens ved at det hovedsakelig ble utført som en form for ekstrem tortur - som oftest med døden som følge.

Andre former for trofeer som særlig de hvite europeerne brukte var å skjære av ører og penis, mens kvinner fikk sine bryster og kjønnsorganer avskåret - og det mens offeret fortsatt var i live.

Slaget ved Wounded Knee, vinteren 1891 - Chankpe Opi Wakpala - skulle bli slutten for de stolte indianske folkeslagene, slaktet ned av europeerne som under massakren drepte 300 våpenløse menn, kvinner og barn av totalt 350 mennesker, av disse var det 200 kvinner og barn. De første som ble drept var under fangenskap, høvdingen Sitting Bull, sammen med 14 andre rådsmedlemmer.

Kolonialismen i Afrika, også kalt ny-imperialismen, begynte for alvor på slutten av 1800-tallet. Europeiske stater som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Portugal og Italia konkurrerte om å skaffe kolonier for å utvide sine imperier og få tilgang til ressurser. De ny-erobrede koloniene ble i stor grad utnyttet til råvareproduksjon.

Baksiden er at systemet tillot framveksten av de  grusomste og mest voldelige koloniregimer verden har sett. Det var dette systemet som Kong Leopold startet i Kongo, men systemet ble snart kopiert av Frankrike og andre i de sentralafrikanske koloniene. Jakten på profitt førte til undertrykkelse i industriell skala - pisking, tvangsarbeid, avkappe hender, legge i lenker i solsteika, henrettelser ved garrottering...

Den kristne, gudfryktige kong Leopold 2. 

var konge av Belgia fra 1865 til 1909. Han er mest kjent for sitt brutale herredømme over Fristaten Kongo som var hans private koloni fra 1885 fram til 1908, da landet ble belgisk koloni. Ifølge beregninger ble folketallet i Kongo halvert fra 20 millioner til 10 millioner under Leopold den andres styre.

Kong Leopold "produserte" gummi og elfenben på sine enorme områder i Fristaten Kongo, og eksporterte det videre til Belgia og andre europeiske land som gjord han søkkrik.

Avkoloniseringen av Afrika var en historisk prosess som først og fremst fant sted etter andre verdenskrig, og som resulterte i at flere afrikanske land ble uavhengige fra europeisk kolonistyre. De mest seigliva koloniene er de franske og engelske. Restene av det britiske imperiet flagger fortsatt sin storhetstid, men heldigvis med noe mindre voldsbruk enn i tidligere tider. Den neste bloggen skal omfatte det engelske imperium – the United Kingdom.

KRISTENDOMMEN del 3: En orgie i krig, massakre og plyndring

 

Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!».

Slavehandelen fra Afrika over Atlanterhavet innledet en ny epoke i slaveriets lange historie. Mellom 1450 og 1850 ble minst 12,5 millioner mennesker skipet ut fra den lange vestafrikanske kysten og over til Karibia og Amerika.  Det bidro også til rasisme og nedvurdering av mennesker med afrikansk bakgrunn.  

Den vanligste avstraffelsen som europeerne brukte var pisking til blods, bli satt i lenker eller få en eller to hender hogget av.  Den strengste straffen var garrottering, der den dødsdømte ble sakte kvalt til døde.

Ved inngangen til 1500-tallet tok både spaniere og portugisere amerikanske urfolk som slaver. Men opp mot 90 prosent ble ofre for erobringskrig, europeiske sykdommer, tvangsarbeid og brutal undertrykking.

Etter et mislykket forsøk på å rekruttere europeere på tidsbegrensete kontrakter, ble det satset på å hente inn afrikanere og gjøre dem til slaver. De var mindre utsatt for sykdommer, og hudfargen gjorde det vanskelig å rømme.

Mange hadde også erfaring fra å dyrke jorda og holde husdyr. Afrikanere tok derfor med seg kunnskap og planter som ris, jams, jordnøtter, sukker, bomull...

Under overfarten ble kvinner og barn systematisk voldtatt av mannskapene.  Slavene hadde ingen sjanse dersom skipet gikk ned. De ble regna som varer, og ble avskrevet som tap på lik linje med en last tobakk og kaffe.
I sin desperasjon valgte en del slaver å sulte seg til døde under overfarten, og det ble konstruert en munnåpner som ble fast inventar på slaveskip slik at man kunne tvangsfore dem. 
Det hendte at slavene prøvde å gjøre opprør der lederen for opprøret fikk hogd av først begge hendene og så hodet, deretter hengt opp til skrekk og advarsel. Andre ble piska til blods og fikk salt gnidd inn i sårene.

Garrottering var en henrettelsesmetode ved kvelning. 

Den dødsdømte ble anbrakt med ryggen mot en pæl eller i en høyrygget stol, hvoretter en jernbøyle (garrotte) festet til pælen eller stolryggen, ble skrudd sammen om halsen på den dødsdømte, inntil hen ble kvalt.

Under en overfart som kunne vare opp til to-tre måneder,

ble slavene lenket så tett sammen at det var vanskelig å bevege seg. Ingen kunne vite hvor de skulle, eller hva som kom til å skje på den andre sida av havet. For å utslette deres identitet ble et nummer brent inn i huden.

Både kosthold og hygieniske forhold var elendige. 

Vold og seksuelt misbruk var utbredt, og ikke så få nektet å spise eller begikk selvmord på andre måter. Dersom vindforholdene forsinket ferden, hendte det at slaver ble kastet over rekka for at eierne skulle spare forsyninger. Alt i alt er det anslått at to millioner mistet livet under transporten.

I Amerika måtte mange slaver jobbe på store plantasjer. 

På plantasjene i Karibia og Brasil ble det produsert kaffe, kakao og sukker. Noen slaver jobbet også i gruver. Utover på 1700-tallet jobbet mange slaver på de enorme tobakk- og bomullsplantasjene i sørstatene i USA.

Arbeidet var hardt, og slavene levde under grusomme forhold. Ofte fikk de lite mat. De kunne også bli pisket eller straffet med annen vold og tortur. De kunne når som helst bli solgt videre og bli skilt fra familie og venner.

Dansk-norsk slavehandel hadde slavefort i Vest-Afrika og tre små kolonier i Karibia. Rundt 100.000 afrikanere ble fraktet over havet på norske og danske skip, der de fleste ble brukt som arbeidskraft på sukkerplantasjer.

På øya St. Croix døde rundt 40 prosent av de nyankomne slavene før det hadde gått fem år, slik at plantasjeeierne stadig måtte fylle på med nye.
Danmark-Norge forholdt seg nøytrale under de mange krigene mellom europeiske stater i den andre halvdelen av 1700-tallet.

Da den gudfryktige teologen Engelbrecht Hesselberg (1728–1788) ble byfogd i Christiansted på St. Croix og eier av en stor sukkerplantasje, oppstod det rykter om et slaveopprør i 1759.
Engelbrecht valgte seg selv som dommer og dømte 13 slaver til en tortur som etter flere dager endte med døden etter de grusomste behandlinger som presten kunne oppvise.

Andre vanlige metoder for avstraffelse som ble brukt av Engelbrecht og andre på fortet under det dansk-norske riket på øya, behandlet rømte slaver med radbrekking, dvs å knuse alle lemmer i kroppen, for så å bli lagt i jern i solsteken ute på bakken. Det kunne ta hele 12 timer før slaven døde.

Andre ble levende brent eller puttet i et jernbur hvor de ikke kunne stå oppreist eller ligge ned. Der ble de sperret inne til de døde. Det var ikke lov å gi dem verken vann eller mat. En slave kunne holde seg levende i 42 timer før døden kom som en befrielse.
Biskop Erik Pontoppidan, kjent for sin katekisme for allmueskolen, skrev at afrikanere i Karibia fikk det mye bedre ettersom de her fikk møte kristendommen.

KRISTENDOMMEN del 2: En orgie i krig, massakre og plyndring.

Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». Columbus seilte ut fra Spania 3. august 1492 med tre skip, Santa Maria, Pinta og Niña. Etter to måneder på havet, kom han fram til ei øy utenfor kysten av Amerika. Der møtte han urfolket Taino. Men Columbus trodde han hadde kommet til India. Derfor kalla han innbyggerne for indianere.

Da Colombus strandet på Bahamas-øyene
12. oktober 1492 

møtte han et stort folkeslag som het Taino – hvilket skulle bli deres undergang. Tainoene hadde nemlig mange guder som fantes overalt i naturen, men nå fikk de nye herskerne fra Europa valget mellom å la seg døpe til kristendommen eller bli drept. Ryktet om spanjolenes brutale fremferd ble snart viden kjent, og mange landsbysamfunn valgte kollektivt selvmord framfor å møte de grusomme spanjolene.

Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt i hjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, og de som ikke maktet å framvise mengden gull fikk hånden hugget av. På midten av 1500-tallet var det ingen tainoere igjen, drept, døde av europeiske sykdommer eller døde av et grusomt slavearbeid.

Da spanjolene kom i 1532, omfattet Inkariket -

«de fire hjørners rike» - 

det nåværende Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile.

I 1527 ble Inkariket rammet av en pest som spanjolene hadde ført med seg, som svekket sterkt inkaenes motstand. Atahualpa var nysgjerrig på de fremmede, og ba sine undersåtter gi dem fritt leide med 11.000 ubevæpnede soldater.

Pizarro og hans menn, kalt "Conquistadorene", massakrerte store deler av soldatene i et bakholdsangrep og tok inkaen til fange. Atahualpa la merke til spanjolenes enorme gulltørst og tilbød å fylle et rom med gull og sølv mot sin egen frihet. Men da rommet ble fylt ble han likevel garottert (kvelt med tau strammet med en stang) i august 1533. Og med det var Inkariket også en saga blott.

Spansk gullfeber ble Aztekernes undergang

Aztekerriket, som strakte seg utover det som i dag er Mexico, opplevde sin storhetstid fra 1325 til 1521.  Hovedstaden Tenochtitlán var en av de mest imponerende byene i sin tid, med et komplekst samfunn og et sterkt militært system.  Aztekerne hadde bygget et stort imperium gjennom diplomati, handel og krig.

Den gudfryktige spanjol og conquistador Hernán Cortés sørget for å utslette Aztekerriket i 1521. Aztekernes siste hersker, Cuauhtémoc, tortureres til døde av spanjolene. 

En epidemi dreper flere millioner aztekere – opp mot 80 prosent av innbyggerne i Aztekerriket dør.

Etter å ha seiret i et slag ved Cholula, samlet Cortés byens ledende menn i byens sentrum og drepte dem. Cortés og hans menn drepte flere tusen ubevæpnede innbyggere under massakren i Cholula.

I 1492, etter Columbus havari i Amerika, som han trodde var i India, startet en bølge med spanske korstog over Atlanterhavet. Målet var erobring, plyndring og kristning.
Etter en kort periode på rundt 30 år ble 90 prosent av urbefolkningen desimert - og med det "også en saga blott".
Felles for alle disse religiøse ekspedisjonene var godkjent av paven i Roma, som fikk sin andel av utbyttet som de spanske conquistadorene hadde plyndret med seg.

Da trådte Jesus fram og talte til dem - Matteus  28:18-20 

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».

Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere, som sammenfaller med verdens største kriger, massakre og plyndringer, fortrinnsvis i Europa, Nord og Sør Amerika...