lørdag 31. januar 2026

KRISTENDOMMEN del 2: En orgie i krig, massakre og plyndring.


Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». Columbus seilte ut fra Spania 3. august 1492 med tre skip, Santa Maria, Pinta og Niña. Etter to måneder på havet, kom han fram til ei øy utenfor kysten av Amerika. Der møtte han urfolket Taino. Men Columbus trodde han hadde kommet til India. Derfor kalla han innbyggerne for indianere.


Da Colombus strandet på Bahamas-øyene
12. oktober 1492 
møtte han et stort folkeslag som het Taino – hvilket skulle bli deres undergang. Tainoene hadde nemlig mange guder som fantes overalt i naturen, men nå fikk de nye herskerne fra Europa valget mellom å la seg døpe til kristendommen eller bli drept. Ryktet om spanjolenes brutale fremferd ble snart viden kjent, og mange landsbysamfunn valgte kollektivt selvmord framfor å møte de grusomme spanjolene.

Tainoene hadde ingen sjanse, og før de hadde fått anledning til noen som helst motstand, ble de slaktet ned; hugget ned med skarpe sverd, skutt, bitt i hjel av blodhundene eller trampet ned av hestene, dyr de aldri før hadde sett. Alle tainoer over 14 år ble nå pålagt å forsyne spanjolene med en viss mengde gull, og de som ikke maktet å framvise mengden gull fikk hånden hugget av. På midten av 1500-tallet var det ingen tainoere igjen, drept, døde av europeiske sykdommer eller døde av et grusomt slavearbeid.

Da spanjolene kom i 1532, omfattet Inkariket -
«de fire hjørners rike» - 
det nåværende Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile.
I 1527 ble Inkariket rammet av en pest som spanjolene hadde ført med seg, som svekket sterkt inkaenes motstand. Atahualpa var nysgjerrig på de fremmede, og ba sine undersåtter gi dem fritt leide med 11.000 ubevæpnede soldater.

Pizarro og hans menn, kalt "Conquistadorene", massakrerte store deler av soldatene i et bakholdsangrep og tok inkaen til fange. Atahualpa la merke til spanjolenes enorme gulltørst og tilbød å fylle et rom med gull og sølv mot sin egen frihet. Men da rommet ble fylt ble han likevel garottert (kvelt med tau strammet med en stang) i august 1533. Og med det var Inkariket også en saga blott.

Spansk gullfeber ble Aztekernes undergang
Aztekerriket, som strakte seg utover det som i dag er Mexico, opplevde sin storhetstid fra 1325 til 1521.  Hovedstaden Tenochtitlán var en av de mest imponerende byene i sin tid, med et komplekst samfunn og et sterkt militært system.  Aztekerne hadde bygget et stort imperium gjennom diplomati, handel og krig.


Den gudfryktige spanjol og conquistador Hernán Cortés sørget for å utslette Aztekerriket i 1521. Aztekernes siste hersker, Cuauhtémoc, tortureres til døde av spanjolene. 
En epidemi dreper flere millioner aztekere – opp mot 80 prosent av innbyggerne i Aztekerriket dør.
Etter å ha seiret i et slag ved Cholula, samlet Cortés byens ledende menn i byens sentrum og drepte dem. Cortés og hans menn drepte flere tusen ubevæpnede innbyggere under massakren i Cholula.


I 1492, etter Columbus havari i Amerika, 
som han trodde var i India, startet en bølge med spanske korstog over Atlanterhavet. Målet var erobring, plyndring og kristning.
Etter en kort periode på rundt 30 år ble 90 prosent av urbefolkningen desimert - og med det "også en saga blott".
Felles for alle disse religiøse ekspedisjonene var godkjent av paven i Roma, som fikk sin andel av utbyttet som de spanske conquistadorene hadde plyndret med seg.


Da trådte Jesus fram og talte til dem - Matteus  28:18-20 
«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».
Kristendommen har i dag 2,3 milliarder tilhengere, som sammenfaller med verdens største kriger, massakre og plyndringer, fortrinnsvis i Europa, Nord og Sør Amerika...




















lørdag 24. januar 2026

KRISTENDOMMEN del 1: En orgie i krig, massakre og plyndring

Jesus (Luk. 19:27). «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!». 
Vi skal ta Jesus på ordet og åpner med Korstogene som pave Urban 2. proklamerte «Det første korstoget» i 1095 i Clermont, Frankrike. Siden starten var det nesten ikke ett år, de neste fem hundre årene, der et korstog var planlagt eller underveis et sted i verden.

Det første norske korstoget var i årene 1107-10 
ledet av den norske kong Sigurd Jorsalfar. Han var den første europeiske kongen som dro på korstog til «Det hellige land». Ikke ett eneste slag ble tapt i det norske korstoget. Men så hadde de jo lang erfaring fra tidligere vikingtokter, mens målet denne gangen var av langt edlere karakter, sett med kristne øyne. Blant annet ved at man ville befri «Det hellige land» fra de vantro muhammedanere, og sikre handelsrutene, slike som «Silkeveien» til Østen, samt ønsket om å misjonere og kanskje samtidig vinne nytt land.

Fra Norge til England (1107–08)
Sigurd og mennene hans seilte fra Norge høsten 1107 med seksti skip og en anslått hær som talte 5 000 mann. Samme høst nådde de England hvor Henrik 1 var konge. Korsfarerne overvintret i England. 


Etter flere måneder ankom de byen Santiago de Compostela hvor en lokal Herre lot dem bli over vinteren. Men i løpet av vinteren ble det stor mangel på mat, så Herren nektet nordmennene å kjøpe mat. Da samlet Sigurd mennene sine og angrep Herrens slott og plyndret alt de kunne. 
På reisen støtte nordmennene på en stor piratflåte bestående av galeier som lette etter å plyndre fredelige handelsskip. Sigurd satte kurs rett mot piratflåten og stormet skipene deres. Etter kort tid var piratene enten drept eller hadde flyktet, og Sigurd tok åtte skip fra dem.

Etter sammenstøtet med piratflåten anløp nordmennene et slott i det muslimske Al-Andalus kalt Castelo dos Mouros. De hærtok slottet og drepte alle som ikke lot seg døpe. Ferden videre gikk til Lisboa, en «halvt kristen og en halvt hedensk» by, som lå på grensen mellom det kristne og det muslimske Spania. Her vant nordmennene sin tredje seier, og ranet med seg store skatter. Det fjerde slaget stod i byen Alkasse. Her drepte nordmennene så mange at det ble sagt at byen stod tom. Også her erobret de store skatter.







Nordmennene kom til Balearene i 1109 etter å ha beseiret nok en piratflåte på vei inn i Middelhavet. Balearene som kalles «Slyngekasteøyene» er en øygruppe utenfor østkysten av Spania. På dette tidspunktet så den kristne verden på Balearene som en frihavn for pirater. De norske strandhuggene er også de første dokumenterte angrepene på de muslimske Balearene. På det første stedet nordmennene ankom var Formentera. Der møtte de en stor gruppe «blåmenn» og sarasenere som hold til i en diger hule. Hulen var beskyttet…


Hulen var beskyttet av et overheng fra klippen, 
og den eneste veien som førte opp var en smal sti. Tau ble festet i hver ende av båtene og de ble fylt med soldater. Båtene ble heist ned til hulen og etter en kort kamp ble muren brutt ned. Det ble satt opp et stort bål ved inngangen som fylte hele hulen med røyk. Sarasenere døde enten inne i hulen, eller ble drept av nordmenn som holdt vakt på utsiden av hulen. Etter slaget skal nordmennene ha ranet med seg de mest kostbare skattene de noensinne hadde tatt. Deretter foretok de vellykte angrep på Ibiza og Menorca.


Etter en kort periode på Sicilia ankom korsfarerne
endelig i august 1110 der de dregget opp i Jaffa.
Nordmennene fikk mange kostbarheter og relikvier, blant annet splinter av det hellige kors som Kristus skal ha blitt korsfestet på. Disse ble overgitt nordmennene under forutsetning av at de ville fortsette å promotere kristendommen, og at relikviene ble tatt med til Olav den Helliges grav.


Til Norge 1110 - 13
Da de endelig seilte inn mot Konstantinopel (Miklagard) lå skipene så tett at det så ut som om seilene dannet et gigantisk seil, hvilket alle innbyggerne kom for å se og beundre.
Sigurd ga alle skipene i bytte mot hester til den bysantiske keiseren, slik at han kunne dra hjem over land.
I Danmark ble han mottatt av kong Nils som forærte ham et skip slik at han kunne seile tilbake til Norge.












lørdag 10. januar 2026

Statsminister Jonas Gahr Støre - en tragedie for Norge!

Vi starter med Libya krigen fra mars 2011. Støre var da Norges utenriksminister, som en lakei underlagt USAs utenriksminister Hillary Clinton og president Obama, han som fikk Nobels fredspris etter å ha bombet 7 land, kalt Dronekrigeren. Støre, som NATO medlem, er ansvarlig for å ha bombet det velstående Libya tilbake til steinalderen.



Erna Solberg som statsminister, utenriksminister Søreide, senere statsminister Støre og utenriksminister Huitfeldt var med og bygge opp det ukrainske våpenarsenalet etter at USA kuppet Ukrainas nasjonalforsamling 20. februar 2014. Første oktober 2014 ble Stoltenberg NATO-sjef. 
USA sørget for dollar og våpen, NATO for kontinuerlig aggressive øvelser på grensa mot Russland. De holdt det gående i 8 år med sine provokasjoner, før Russland ble tvunget til å si stopp 24.februar 2022.


Som Norges statsminister har du brutt Norges grunnlov, § 93, som krever 3/4 flertall i Stortinget dersom Norge skal avgi suverenitet og landområder til en fremmed makt, slik det ble gjort på din vakt. 
De kalles for "Omforente landområder", 12 stk. som hittil er avgitt til USA med egen jurisdiksjon, med egne våpen og infrastruktur.














Er statsminister Jonas Gahr Støre såkalt mindre begavet? - for derved å slippe påtale og Riksrett?  For det er vel ingen statsledere som, ikke bare svikter, men direkte forræder sitt land og folk.  
For eksempel tigger kommune-Norge om ekstra 10 milliarder for å kunne makte å drifte Norge.  Hva skal man kalle en statsminister som lar over hundre tusen barn gå sultne og fattige? - og det med en økonomi - et oljefond som gjør at vi vasser i penger? 
Men denne stas-minister,n bruker pengene på det gjennom korrupte Ukraina, siste gavepakke var på 85 milliarder kroner, det samme beløpet er også lovet i år.


Hvis vi deler 85 milliarder på fem får vi 17 milliarder kroner, og vi bør spørres oss hva kan vi få for det, her er et eksempel:

Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400 – 17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/
https://steigan.no/2025/08/stores-krigsmilliarder-kunne-gitt-enorme-forbedringer-hvis-de-ble-brukt-i-norge/








Herregud, for en TÅKEFYRSTE!