Ja, for kriser er det jo nok av for tiden. Økonomisk
krise, ledighetskrise, politisk krise, miljøkrise, ressurskrise,
klimakrise etc. Verdens ledere klør seg både her og der for å
finne kriseløsninger. Men de finner ingen nye utveier, de griper
til den gamle - og dårlige oppskriften, den som er krisenes mor.
Når for eksempel et land står i dyp gjeld med 25 prosent av
yrkesaktiv befolkning på ledighets trygd, så ville det vel være
lurt å dele på arbeidet? Hvorfor ikke benytte anledningen til å
innføre 5 timers arbeidsdag?
Når de fleste land i EU har nullvekst, selv Tyskland
står foran en resesjon, blir det inngått «lure avtaler» for å
utvide markedet. Således har EU og USA blitt enige om tollettelser
og felles regler og standarder for produksjon av forbruksvarer.
Avtalen kalles Transatlantisk handels- og investerings partnerskap,
TTIP.
Det betyr i praksis at varenes innebygde breakdown
skal ytterligere skjerpes. Skoene og pc'en, kjøleskapet og bilen,
mobilen og skjorta – skal få kortere levetid. Slik får vi opp
produksjonsvolumet og profitten. Investorer og finansfyrster får
både bedre humør og investeringslyst med positive tall på børsen
som belønning.
Apropos børsen, Statoil taper som kjent flere titalls
milliarder på lav oljepris og må se bare røde tall. Men allikevel
ligger utbyttepolitikken fast, den som skal øke for hvert år. I år
betyr det at aksjonærene får utbetalt 24 milliarder kroner.
Statoil må nå kutte i investeringer, si opp folk og låne penger
for å betale investorene. Utrolig, men sant skal vi stole på
finansdirektør Torgrim Reitan.
Kommuneøkonomien er nå så svekket på grunn av
reduserte skatteinntekter at det går ut over gamle og
pleietrengende. Men hvorfor må da regjeringa absolutt kutte
skatteinntektene og pøse ut milliarder til folk som vasser i penger
fra før?
Vi står overfor en alvorlig global trussel.
Klimakrise. Alle vet og forstår, fra bonden i Kina til fiskeren på
Grønland, fra drosjesjåføren i USA til finansfyrsten i Russland.
Alle vet at vi må få ned forbruket av fossilt brensel, kull, olje
og gass. Alle vet unntatt den norske regjering! I alle fall later
de som de ikke vet. De gjør kanskje det som vi med urett har
beskyldt strutsen for, nemlig å stikke hodet i sanden når fare
truer?
Ja, hvordan kan man ellers forklare disse merkelige
beslutninger til vår blåblå regjering med finansminister Siv
Jensen? Tolv prosent kutt til Klima- og miljødepartementet, åtte
prosent kutt til Miljødirektoratet, kutt i bilavgifter, kutt til
miljøorganisasjoner, men. Men den samme regjeringa åpner nå flere
blokker i Barentshavet for oljeboring tett opp under iskanten, i
verdens mest sårbare områder. Hvordan er det mulig?
Hvordan
er det mulig at «folk flest» ikke blir mer opprørt? Har det blitt
sånn at «folk flest» sitter avpolitisert og klistret foran
skjermen bare for å se Salmeboka minutt for minutt? Eller? Jeg
bare spør...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar