En kultur i konstant endring.

Det snakkes mye om den norske kulturen for tiden. Men hva kjennetegner en kultur?

Språket er en bærebjelke i en kultur, sammen med tradisjonelle matretter og kjønnsroller. Religion med skikker og ritualer, sportslige aktiviteter, festdager og sanger er også kulturelle særpreg.

Etter andre verdenskrig var vårt kulturbilde preget av at kvinner skulle være hjemme som husmødre, og menn skulle sørge for familiens inntekt. 

På søndags formiddag gikk folk til gudstjeneste for deretter innta søndagsmiddagen med poteter og skinkesteik. Spaserturen søndags ettermiddag ble et kulturelt særtrekk gjerne med en liten prat med naboen. Men selvsagt ble det gjort unntak for en fotballkamp eller en radioreportasje fra et sportsstevne slik vi har det i dag med TV'en vår.

Men på slutten av seksti tallet skjedde det en revolusjon som startet med student opprøret i Paris i 1968. De stive pyramidale maktstrukturer skulle brytes ned og erstattes med demokrati. Skoler og universiteter fikk sine elevråd og studentorganisasjoner. Sanger, dikt og teater sørget for en folkelig, kulturell oppblomstring som gjenspeilte den norske folkesjela. En ny samisk kulturell identitet vokste fram, og som skulle bli en frigjørende æra i samisk historie.

Folkevandringen fra Nord Norge til Østlandet fikk «søringan» til å forstå at det også bor folk nord for Sinsenkrysset, og det med et språk som vi i dag kaller dialekt. Nå blomstrer dialektene, også i radio og på TV.

1970 tallet kan utsmykke seg med tittelen «Frigjøringas tiår». Kvinnefrigjøring med lov om likestilling og selvbestemt abort fikk kvinner til å forlate kjøkkenbenken til fordel for utdanning og deltagelse i arbeidslivet. 

Til tross for all rasjonalisering vokste behovet for arbeidskraft, og Norge i likhet med mange andre land importerte arbeidsfolk fra Pakistan. Vi ble kjent med en annen religion, med skikker og matretter. Javisst påvirket det vår norske kultur, og mer skulle det bli med flyktninger, migrasjoner og asylsøknader. 

1990 tallet var en eneste stor teknologisk revolusjon med mobiltelefoner og Internett. Det tvang fram en ny kulturell kommunikasjonsform, den digitale. Og språket vårt ble ytterligere utvannet med engelske ord og uttrykk.

I dag har hamburgere fra USA, kebab fra Midtøsten, taco fra Mexico og pizza fra Italia utkonkurrert kjøttkaker i brun saus. Restauranter som serverer eksotiske matretter har etablert seg over hele landet.

Den amerikanske kulturen velter fortsatt inn over oss med sin «Coca Cola Happiness», med sine humorserier som starter lattermaskinen når vi skal le, med handelstandens «Black Friday» og med «Halloween» som erstatning for julebukk.

Ellers går vi rundt og «wower» uten å reflektere over at det også er noe som heter ukultur. Så får vi fortsette å berike verdens kulturarv med svineribbe og aquavit, med rikdommens arroganse, og selvsagt med den velkjente kulturmerkelappen «helgefylla». 

Dugnadsjobben har vi jo langt på vei satt bort til innvandra og lavtlønna arbeidsfolk, de som foraktfullt kalles lykkejegere...