En korrupt person tar i mot penger eller andre goder i
bytte mot en tjeneste gitt av en oppdragsgiver.
Tjenestene spenner
over et vidt felt som å påvirke en politisk beslutning, som å
lukke øynene for en farlig situasjon, som å styre avtaler og
kontrakter i en bestemt retning. Den korrupte begår en handling som
ligger utenfor samfunnets lover og spilleregler, og som sådan er
handlingen kriminell.
Prostitusjon er en nærliggende betegnelse på de
forskere som utgir falske forskningsrapporter mot en klekkelig sum
penger i den hensikt å fremme salget av et bestemt produkt.
Det
samme gjelder reklamemakerne som vet at de bidrar til redusert helse
og/eller miljøforringelse. At journalister mottar bestikkelser for å vinkle en sak
til fordel for et bestemt politisk syn, er velkjent.
Men hva med samfunnet som sådan, hva med deg og meg?
Er vi korrupte? Og i forhold til hva?
Svaret er JA og det i forhold til vårt eget vett og vår
egen kunnskap.
Alminnelige opplyste mennesker har fått med seg alle
advarsler om at det rike Vesten har en levestandard og en livsstil
som nå representerer en trussel mot oss sjøl. Trusselen ligger i
det enorme overforbruket som bare i vårt eget land er tredoblet i
løpet av 40 år.
Et forbruk som gir et økologisk fotavtrykk
tilsvarende to planeter. Det høye forbruket av fossil energi avgir
så store mengder klimagasser at temperatur, vind, nedbør og tørke
når stadig mer ekstreme verdier. Det vet vi og mye mer.
Allikevel fortsetter vi som om vi ingenting vet.
95 prosent av landets stemmeberettigede stemmer på
politiske partier som lover enda høyere lønn, enda høyere forbruk,
enda flere biler, enda flere motorveier, enda flere og mer, mer...
Vi er fulle av bestikkelser som sørger for tilstrekkelig med brød
og sirkus til folket så vi holder oss fortsatt nedsløvet i ro.
Den situasjonen vi står i nå som samfunn minner meg om
min tid som røyker.
Hver gang jeg tok et drag fikk jeg dårlig
samvittighet fordi jeg visste det var skadelig. Hver gang jeg kjøpte
ei pakke tobakk lovet jeg meg sjøl høytidelig at det var den siste.
Men nei. Jeg holdt altså på med noe som kunne føre til alvorlig
sykdom og død, det visste jeg.
Til slutt klarte jeg å mobilisere
nok viljestyrke til å kvitte meg med tobakken for godt. Etter bare
noen uker begynte jeg å angre, på hva?
Jeg angret på at jeg ikke
hadde sluttet før. For det var jo fantastisk å få bedre kondis og
å få tilbake smak og luktesans. Men det beste var at den dårlige
samvittigheten forsvant som dugg for solen. Jeg levde i tråd med
vettet mitt, i tråd med min kunnskap. Det ga meg en følelse av
frihet som beriket livet mitt kvalitativt.
Men når skal vi som samfunn foreta en «røykestopp»
og legge om kursen?
Det betyr i så fall å utforme økonomien i et
vitenskapelig økologisk perspektiv, altså omvendt av det som skjer
i dag.
Men da kan vi ikke lenger la oss korrumpere, men heller
ta demokratiet i bruk for å trygge vår egen og våre barns framtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar