Mitt andre brev til Gud (2:8) - BIG BANG

Hei, 

i mitt forrige brev ble du mistenkt for å ha en finger med i spillet i forhold til dannelsen av vårt univers. Vi kikker deg nemlig mer og mer i kortene takket være

en avansert forskning med en fantastisk teknologi. Blant annet har vi disse kjempeteleskopene som går i bane rundt jorda, Hubble- og Planck teleskopene, som kan se hva som skjedde noen hundre tusen år etter eksplosjonen. Nå er det ikke lenger noen tvil, universets fødsel er datert til omtrent 13,7 milliarder år siden ved en kjempeeksplosjon som kalles Big Bang.

Det som eksploderte var en ufattelig høy konsentrasjon av energi med en temperatur på mange milliarder grader, på størrelse med et knappenålshode. Det vet vi, og vi vet hva som skjedde brøkdelen av et sekund etter eksplosjonen. 

Det har vi tatt rede på gjennom de eksperimenter som utføres i CERN. Der står verdens største maskin, Large Hadron Collider, LHC, som akselererer verdens minste partikler opp mot lysets hastighet for så å la de kollidere med hverandre. Sånn får vi vite hvilke partikler som ble dannet under og etter eksplosjonen. Imponert?

Men det som virkelig styrker mistanken mot deg som en igangsetter, er alle disse kritiske faktorene som ble tilfredsstilt, og som var betingelsen for at vårt univers skulle bli dannet. Astrofysikere, med Stephen Hawking i spissen, påstår at sjansen for at Big Bang skulle resultere i et univers av vår type er som en til en milliard, som 1:10⁹. Snakk om flaks! Eller?

Hvis eksplosjonens hastighet ut i rommet, ekspansjonstakten, hadde vært en milliard del mindre, ville det gryende universet ha kollapset med det samme. Altså mislykket.

Hvis ekspansjonstakten hadde vært en milliard del større, ville universet bare bestå av strålingsenergi og tynne gasser. Altså mislykket.

Det er jo helt fantastisk at forholdet mellom materie og antimaterie, som mellom elektroner og positroner, skulle vippe over til vår fordel og danne vårt synlige univers. Det betyr at Big Bang måtte inneholde en liten mengde mer materie enn antimaterie. Og takk for det!

Dan Brown har jo gjort greit rede for antimaterie i boka «Engler og demoner».

Men det som er helt sprøtt er dannelsen av atomer cirka 400.000 år etter eksplosjonen. Da var temperaturen falt såpass mye at det ble dannet kvarker, elektroner, protoner og nøytroner.

Vi vet jo at atomets kjerne består av positivt ladde protoner.

Alle som har prøvd å presse to like magnetpoler mot hverandre erfarer at de frastøter hverandre. Men hvordan kan da en atomkjerne bestå med flere like positive ladninger uten å sprenges i filler? 

Jo, da dukket det plutselig opp en spesiell kraft som er sterkere enn de kreftene som frastøter, den såkalte sterke kjernekraften.

Kjære Gud, akkurat det der er nok til å skape tvil hos den mest ihuga ateist. Vi får dvele mer ved det i neste brev. Hilsen Kjell.