Mitt tredje brev til Gud...

Hei igjen,

som du sikkert husker fra mitt første brev er det egentlig et paradoks å skrive til deg som om du er en personlig gud, siden jeg ikke tror på deg som sådan. Jeg er jo overbevist om at det er jeg som skaper deg i mitt bilde, og ikke omvendt.

Siden jeg er meg bevisst et individ som lever, som har en fødsel og en død sammen med en brukbar fantasi, så blir resultatet en gud som deg. Det vil si en overskridende, allmektig person som styrer alt. At du er en mann er ingen tilfeldighet, du ble jo skapt av patriarkatet for omtrent seks tusen år siden og har siden trivdes utmerket i de mannsdominerte samfunn, spesielt innen presteskapet...

Men la oss fortsette litt mer fra siste brev. 

Vi vet altså at uten den sterke kjernekraften kunne ikke atomkjerner blitt dannet siden de positivt ladde protonene frastøter hverandre. Og siden den kalles sterk kjernekraft, finnes det sannsynligvis en svak en også? Og det gjør det.

Den sterke kjernekraften er 10 billioner ganger sterkere enn den svake, et tall med 13 nuller. Men takket være den svake kjernekraften får vi radioaktivitet, enda en forutsetning for dannelsen av liv. Vær nå helt ærlig, fant du opp den også?

Vi vet at universet, kosmos, ble dannet og består takket være en rekke kritiske forhold mellom partikler, mellom krefter, mellom energiformer, mellom ulike masser. Uten disse kritiske konstantene, ca. førti i tallet, ville vi ikke hatt et univers. Og jeg ville ikke ha kunnet sitte her og skrive til deg, nettopp fordi jeg ikke eksisterer.

Men det må være lov å spørre, ville du allikevel kunnet eksistere?

Dersom eksplosjonens strålingsenergi ikke hadde blitt omdannet til faste grunnstoffer, ville vi ikke fått planeter, og dermed intet liv. Ikke rart fysikerne postulerte hypotesen om en partikkel som skulle sørge for at stråling gikk over til masse, den som skaper gravitasjon. «Gudspartikkelen» ble den kalt, altså til ære for deg.

Den er funnet!

For seks år siden kunne fysikerne i CERN juble over bekreftelsen på teorien som geniet, fysiker, matematiker, astronom, Albert Einstein, formulerte allerede i 1905, den berømte Relativitetsteorien.

Han påsto nemlig at masse og energi er to sider av samme sak der forholdet ble uttrykt med den berømte formelen E = mc². E er energi, m er masse og c er lyshastigheten. Siden massen skal ganges med lyshastigheten i kvadrat får vi noen enorme energimengder. I følge formelen vil 1 gram stoff tilsvare en energi på 25 millioner kilowattimer, 25000000 kWh!

Kjære Gud, masse og energi er altså to sider av samme sak.

Da er det fristende å spørre om kropp og sjel, legeme og ånd, også er to sider av samme sak? Er det den vekselvirkningen som skaper det vi forstår med bevissthet?

I så tilfelle er min bevissthet en del av kosmos siden vi er bygget over samme lest. La meg kalle det en kosmisk bevissthet...

Gjett om jeg skal konfrontere deg mer om akkurat det.

Men først må vi gjøre oss ferdig med fysikkens lover, de som styrer både universet og mitt eget liv. Vi snakkes i neste brev. 

Hilsen Kjell.