Del 2. Av KRIG er du KOMMET – Av KRIG skal du FORGÅ.

Vi skal følge religionen Kristendom som en undertrykker, en bøddel og en hykler begrenset til Nord og Sør Amerika og Europa.  Og vi velger å starte med korstogene i 1095 som sammen med oppdagelsen av Amerika i 1492 skulle danne grunnlaget for vår historie og sivilisasjon.  En historie skolen som oftest nedprioriterer av hensyn til elevene. 

 

Den spanske Inkvisisjonen hadde fungert i 330 år med alle sine nidkjære inkvisitorer, før den ble formalisert som egen institusjon i 1480 i Sevilla. Den spanske Inkvisisjonen var svært brutal og ubarmhjertig, beskyttet av den kristne kongemakta og velsignet av paven. Særlig kjetterne ble forfulgt, torturert og brent på bålet fordi kjetterne avvek fra kirkens lære, kjent som vranglære, og som truet den kristne, katolske gudstroen i Middelalderen. Noen eksempler:

Under Inkvisisjonens flåing som torturmetode, måtte bøddelen ha en skarp kniv til rådighet. Med den ble huden langsomt skåret av – til personen døde.

Fremgangsmåten gikk ut på å begynne med hodet og arbeide seg nedover kroppen til man nådde føttene. Men den intense smerten medførte at døden som oftest hadde satt inn da kniven hadde nådd et stykke ned på brystkassen. Inkvisisjonen regnes med rette for å være det mørkeste kapittel i middelalderens kirkehistorie.

De kristne eide en rik fantasi for å kunne påføre offeret tortur og pine, og helst så lenge som mulig før "pasienten" ble befridd gjennom døden.

Varmetorturen i Bronseoksen førte til at offeret ble stekt levende, noe som var særlig populært blant publikum.  Offeret ble stengt inne i en metallokse og varmet opp fra bålet.  Da kunne man høre offerets skrik ut gjennom oksens munn, mens det samtidig sto damp ut gjennom bronseoksens nesebor, og det til publikums store begeistring.

Det var pave Innocens den 4. - 15. mai 1252 - i sin bulletin "Ad Extirpanda" som ga inkvisisjonen uinnskrenket rett til å bruke tortur i kampen mot kjettere og andre forbrytelser - en tortur der offeret kunne leve opp til flere dager før døden kom som en befrielse.  Det var vanlig å starte torturen med å svimerke offeret med glødende jern.

Steile (stolpe) og hjul var en torturmetode som var svært populær under Inkvisisjonens presteskap/bødler.

Etter lang tid, da alle bein og ledd omsider var knust, bødlene var vanligvis øvd i å knuse bein og ledd uten å ta livet av offeret for tidlig. Hjulet med forbryteren ble festet til enden av en steile, som så ble reist opp slik at han lå godt synlig til spott og spe, gjerne mens offeret fortsatt levde.

Strekkbenken rev knoklene ut av ledd, noe som er ytterst smertefullt.
Det høres høye smell når leddene blir dratt fra hverandre. Offeret ble lagt på en benk og bundet med tauer rundt håndleddene og anklene. Ved hjelp av tromler ble armene og bena trukket langsomt i hver sin retning. I tur og orden gikk knoklene ut av ledd. Dersom torturisten holdt på lenge nok oppsto det også varige skader på muskelvevet. Noen ganger ble det brukt hester til å dra i Strekkbenken, men da ble som oftest et eller flere ledd revet av, som regel en arm. Ikke sjelden døde offeret av skadene.

Under torturen gjorde det gudfryktige presteskapet korsets tegn, og ba Fadervåret.

Knokler og ledd blir hurtig knust med dette torturinstrumentet, og kan brukes flere steder på kroppen, som for eksempel offerets testikler. En pæreformet jernkule ble stukket inn i munnen på offeret.  Og med en liten sveiv kunne torturisten åpne pæren som kronbladene på en blomst for derved å knuse munnhulen og kjevepartiet.

Tungen ble revet ut med tungetangen, en spesialkonstruert tang som fikk et fast grep om offerets tunge, for så å bli revet ut med et raskt rykk. Deretter ville offeret ikke lenger være i stand til å lyve eller håne Gud.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_torturmetoder