Del 1. Av KRIG er du KOMMET – Av KRIG skal du FORGÅ.

 Vi skal følge religionen Kristendom som en undertrykker, en bøddel og en hykler begrenset til Nord og Sør Amerika og Europa.  Og vi velger å starte med korstogene i 1095 som sammen med oppdagelsen av Amerika i 1492 skulle danne grunnlaget for vår historie og sivilisasjon.  En historie skolen som oftest nedprioriterer av hensyn til elevene. 

 

Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land. Denne prosessen begynte i 1095. Korsfarerne kom fra alle samfunnslag, både adelige, riddere, væpnere, svenner og fotfolk. De første korsfarerne dro i korstog til Midtøsten for å kjempe og for å vinne tilbake de hellige steder, særlig byen Jerusalem, fra den muslimske okkupasjonen. 

Det var Frankrike, England og Tyskland som sendte flest korsfarere.  Flere nordmenn dro også i korstog ledet av Sigurd Jorsalfar.

De stjal, plyndret og myrdet i fleng.  De ni største korstogene varte i 200 år, der Europas kristne kriget mot de "vantro" muslimene, kalt "Vestens hellige krig".  
De kristne europeernes brutalitet hadde skapt et enormt hat hos muslimene, men de kristne slaktet i vei med god samvittighet siden pave Urban 2. ga de kristne syndsforlatelse for å drepe i korsets tegn da han krevde død over de vantro.

Og nordmennene deltok også i korstogene selvsagt, ledet av høvdingen Sigurd Jorsalfar. Da de møtte slottet i det muslimske Al-Andalus kalt Castelo dos Mouros, hærtok de slottet og drepte alle som ikke lot seg døpe.  

Ferden videre gikk til Lisboa, en «halvt kristen og en halvt hedensk» by, som lå på grensen mellom det kristne og det muslimske Spania. Her vant nordmennene sin tredje seier, og ranet med seg store skatter. 

Det fjerde slaget stod i byen Alkasse. Her drepte nordmennene så mange at det ble sagt at hele byen sto tom.  Vikingene gikk berserk, de drepte og plyndret alt de kom over.

Barne- korstog fant også sted der historikere har beskrevet et som fant sted i 1212. Korstoget ble anført av en ung tysker ved navn Nicholas, som samlet titusenvis av disipler med sine svoveltaler. Og gruppen av barn og unge dro av gårde mot Italia for å samle seg til møtet med «Det hellige land» der - i følge Nicholas – ville åpne seg slik at korsfarerne kunne gå til Jerusalem.

De fleste unge døde imidlertid av sult og utmattelse underveis. Rundt 7000 barn og unge nådde Genova, der de gjorde opprør mot Nicholas.  De vendte deretter tilbake til Tyskland, med pavens velsignelse…

Kannibalhæren skaper frykt. "Tilskyndet av mangelen på mat kokte korsfarerne voksne hedninger i gryter, gjennomboret barn over flammer og spiste dem grillet".
Ryktet om den kristne kannibalhæren spredte seg lynraskt, noe som fikk mange muslimske fyrster til å gi korstoget fritt leide hvis bare ridderne ville skynde seg videre.  Krig og kannibalisme banet veien til Jerusalem.

Under korstoget spilte kvinnene en viktig rolle - ikke bare som husmødre i leiren. Kvinner slepte også grus og stein for å fylle opp en fiendtlig vollgrav slik at en rambukk eller et beleiringstårn kunne skyves opp mot bymuren. Noen kvinner deltok til og med i kampene.  "Sågar kvinner, til tross for sitt kjønn og medfødte svakhet, dristet seg til å gripe til våpen. De kjempet mannhaftig og med stor styrke".

Hvorfor tapte korsridderne til slutt?  På midten av 1200-tallet avtok interessen for korstogene i Europa. Stadig færre konger og adelige var villige til å pantsette eiendommene sine for å dra i krig langt unna i Jerusalem. Fra sør presset de egyptiske mamelukkene samtidig på og korsfarerstatene begynte derfor å falle én etter én. I 1244 inntok tyrkere Jerusalem, plyndret og brente ned byen, før de slaktet en større hær av korsriddere og deres allierte. 

Ute langs Middelhavskysten holdt sterke festninger fortsatt stand og to korstog i 1248 og 1270 forsøkte å komme dem til unnsetning uten å lykkes. 

Det hellige land var tapt.