(reprise på oppfordring)
Økologisk fotavtrykk brukes som et mål på
menneskenes forbruk av naturressurser.
Naturressurser omfatter alt som vi mennesker forbruker,
være seg mineraler, vann, jord, planter og dyr. Med økologi menes
her å omfatte hele biosfæren, det vil si den delen av planeten vår
der levende organismer kan eksistere.
Flere organisasjoner, som for eksempel Global
Footprint Network, beregner hvert år «Earth Overshoot Day»,
dagen da verdens land har brukt opp alle ressursene som jorda makter
å reprodusere det året.
Ideelt sett burde dagen være 31.
desember, men den kryper stadig bakover på kalenderen. I 1971 var
den 21. desember, i 2017 kom den på 2. august og i år 29. juli.
Menneskeheten trenger nå nesten to planeter for å komme seg gjennom
året som en bærekraftig art.
Man trenger da ikke være geni for å
skjønne at vi nå er midt oppe i ei kritisk, skjebnesvanger epoke i
menneskehetens historie, en art som klassifiserer seg sjøl som Homo
Sapiens = Det kloke menneske-!-?
Selvsagt varierer det økologiske fotavtrykket fra land
til land. FN har laget ei liste over land som sammenligner sitt
økologiske fotavtrykk med «Earth Overshoot Day».
Qatar ligger på topp med et forbruk som tømmer jordas
ressurser 11. februar, USA får sin dag på 15. mars, Kina 14. juni –
og Norge?
Dersom resten av verden skulle forbruke like mye som
Norge, avsette et like stort økologisk fotavtrykk, så ville «Earth
Overshoot Day» ha kommet i år på torsdag 18. april. Vi har altså
et forbruk som tilsvarer 3,5 planeter!
Jamen, sier mange, vi utgjør jo bare en brøkdel av
verdens befolkning, en brøkdel av verdens ressursforbruk, en brøkdel
av verdens klimagass utslipp. Trenger vi å bry oss i det hele tatt?
Hvorfor ikke bare fortsette å konsumere, fortsette å trekke på
skuldrene og overlate til andre å endre kurs. Hvem andre?
Er det urbefolkningen i Amazonas vi venter på, eller
fattigfolket i India? Alle verdens nyfødte unger, kanskje?
Eller er det de som er velutdannet med tilgang på all
verdens kunnskap og info?
Er det de som har mat i kjøleskapet og
bil i garasjen? Er det de som bor i et rikt, demokratisk land med
stemmerett? Dersom du svarer JA, er det faktisk du som har ansvaret
for å skape et samfunn som er bærekraftig, et samfunn du med
stolthet kan tilby dine egne unger!
Og gå deg ikke vill i alle disse -ismene og
partiprogrammene. Gå heller fram slik du gjør når motoren ikke
fungerer som den skal. Start med å finne årsaken, hva som er
feilen, først da kan du velge riktig verktøy og arbeidsmetode.
Vi
besitter jo «verktøyet», det som skiller oss fra dyra som evne til
kritisk tenkning, evne til logisk og analytisk tenkning, evne til å
endre vår egen tilværelse ut fra kunnskap og innsikt.
Ja, hvorfor
gjør vi ikke det? Hvorfor skal vi være tvunget til å underlegge
oss et samfunn som krever tre planeter, som graver vår egen grav?
Det
er det din fordømte plikt å finne ut av, det er din fordømte plikt
å sørge for et bærekraftig
samfunn!
Men dersom du heller velger å tilbe Den
hellige, alminnelige likegyldighet,
da skiller du deg virkelig fra dyra, for
da
gir du nemlig blaffen i omsorgen for dine egne unger og deres
framtidige liv!
