Ofrer vi framtida til ungene våre på "likegyldighetens alter"?

Økologisk fotavtrykk brukes som et mål på menneskenes forbruk av naturressurser.

Naturressurser omfatter alt som vi mennesker forbruker, være seg mineraler, vann, jord, planter og dyr. 

Med økologi menes her å omfatte hele biosfæren, det vil si den delen av planeten vår der levende organismer kan eksistere.

Flere organisasjoner, som for eksempel Global Footprint Network, beregner hvert år «Earth Overshoot Day», dagen da verdens land har brukt opp alle ressursene som jorda makter å reprodusere det året. Ideelt sett burde dagen være 31. desember, men den kryper stadig bakover på kalenderen. I 1971 var den 21. desember, i 2017 kom den på 2. august og i år 29. juli. Menneskeheten trenger nå nesten to planeter for å komme seg gjennom året som en bærekraftig art. Man trenger da ikke være geni for å skjønne at vi nå er midt oppe i ei kritisk, skjebnesvanger epoke i menneskehetens historie, en art som klassifiserer seg sjøl som Homo Sapiens = Det kloke menneske-!-?.

Se opprinnelig størrelse på
 https://gemini.no/2016/02/forbruket-vart-verst-for-miljoet/

Selvsagt varierer det økologiske fotavtrykket fra land til land. FN har laget ei liste over land som sammenligner sitt økologiske fotavtrykk med «Earth Overshoot Day».

Qatar ligger på topp med et forbruk som tømmer jordas ressurser 11. februar, USA får sin dag på 15. mars, Kina 14. juni – og Norge?

Dersom resten av verden skulle forbruke like mye som Norge, avsette et like stort økologisk fotavtrykk, så ville «Earth Overshoot Day» ha kommet i år på torsdag 18. april. Vi har altså et forbruk som tilsvarer 3,5 planeter!

Se opprinnelig størrelse på
 https://www.overshootday.org/
newsroom/country-overshoot-days/

Jamen, sier mange, vi utgjør jo bare en brøkdel av verdens befolkning, en brøkdel av verdens ressursforbruk, en brøkdel av verdens klimagass utslipp. Trenger vi å bry oss i det hele tatt? Hvorfor ikke bare fortsette å konsumere, fortsette å trekke på skuldrene og overlate til andre å endre kurs. 

Hvem andre?

Er det urbefolkningen i Amazonas vi venter på, eller fattigfolket i India? Alle verdens nyfødte unger, kanskje?

Eller er det de som er velutdannet med tilgang på all verdens kunnskap og info? Er det de som har mat i kjøleskapet og bil i garasjen? Er det de som bor i et rikt, demokratisk land med stemmerett? Dersom du svarer JA, er det faktisk deg som har ansvaret for å skape et samfunn som er bærekraftig, et samfunn du med stolthet kan tilby dine egne unger!

Og gå deg ikke vill i alle disse -ismene og partiprogrammene. Gå heller fram slik du gjør når motoren ikke fungerer som den skal. Start med å finne årsaken, hva som er feilen, først da kan du velge riktig verktøy og arbeidsmetode.

Vi besitter jo «verktøyet», det som skiller oss fra dyra som evne til kritisk tenkning, evne til logisk og analytisk tenkning, evne til å endre vår egen tilværelse ut fra kunnskap og innsikt. 

Ja, hvorfor gjør vi ikke det? Hvorfor skal vi være tvunget til å underlegge oss et samfunn som krever tre planeter, et samfunn som graver vår egen grav?

Det er det din fordømte plikt å finne ut av, det er din fordømte plikt å sørge for et bærekraftig samfunn! 

Men dersom du heller velger å tilbe Den hellige, alminnelige likegyldighet, da skiller du deg virkelig fra dyra, for da gir du nemlig blaffen i omsorgen for dine egne unger og deres framtidige liv!