Og det gjør jeg, ute på tunet. Naboskapet sitter i ring på teppet, og inntar lotusstilling selvsagt. Det er forresten ikke helt selvsagt for en aldrende mann fra Norge. For det begynner å verke i knær og hofter etter ei stund. Derfor har jeg fått dispensasjon med et forståelsesfullt smil og får rette ut beina en gang i blant. Da passer jeg selvsagt på å ikke vende fotsålene innover i ringen. Det er nemlig et tegn på forakt. Å vende fotsålene mot noen her i Thailand, kan innebære det samme som å be om trøbbel. Husk det. Men i ringen her på tunet, sammen med gode thai naboer, er trøbbel et fremmedord. Her settes det fram ris, fisk, frukt, grønnsaker, og ja, jeg vet ikke hva.
Noe er helt uspiselig. For meg altså. Jeg fatter ikke hvordan thaiene klarer å krydre maten så sterk uten å brenne opp innvendig.
Heller ikke brennevinet gir dem en flammende ånde. Bånskien slukkes nemlig relativt fort med kald øl rett fra isbøtta. Så da så...
Jeg kom til å tenke på dette med å sitte i en ring, som jeg først ble gjort kjent med på en liten skole i en kommune i sør Troms. Jeg tror det må være nesten tretti år siden.
Klassen, lærer og elever, skulle sitte i ring og samtale. Det var den gangen vi ikke visste hva en lotusstilling var, så derfor satt vi på hver vår stol...Denne nye «revolusjonerende» pedagogiske metode, ble innført av skolens rektor. En rektor, som uten å blunke, kan karakteriseres som den gangen, landets beste! En hedersmann som fortsatt lever i beste velgående, heldigvis. Hans navn er Henry Høgmo.
For folk som ønsker å kommunisere, men mangler et felles språk, ja da kommer metoden virkelig til sin rett. Vi ser jo hverandres ansikter. Vi ser hverandres fakter og geberder. Vi ser om vi blir forstått, eller ikke, om det reageres med glede, ergrelse eller...
Således går det helt fint å servere mine småting fra Norge. Noe jeg må gjøre hver gang vi setter oss i ringen om kvelden når det er ukeslutt. Thaiene ler så de velter overende.
Jeg bare peker på en hund og en katt, som det er mange av rundt her, peker på maten, viser en thai baht og legger gjerne til det internasjonale ordet shopping. Da oppfatter thaiene at i Norge, i et land langt unna, der går vi på butikken og kjøper kattemat og hundefôr. Ustyrtelig morsomt!
Med ei ølflaske under teppet, ei klokke og shopping, så forteller du thaiene at ølet blir gjemt under ei stor presenning et par timer før butikken stenger. Det blir mye fnising og tung sukking i ringen.
Men godsakene venter jeg med til senere på kvelden, da stemningen er på topp. Fem tusen kroner i bot for å tisse i parken, og tjuefem tusen for å kjøpe natur, som Hamsun ville ha sagt det. Mine venner fra Thailand ser først på meg med vantro. Men min teatralske miming, som sikkert hadde gjort meg til stjerne i stumfilmens dager, overbeviser dem om at i Norge er det lov å selge sex, men forbudt å kjøpe...
Nei, jeg går ikke i detalj om hva jeg eksakt gjorde for å overbevise dem, eller hva som ble reaksjonen. Men det var ihvertfall en stor fordel å sitte nede på bakkenivå...
