Har kapitalismen i seg sjøl noensinne fungert i forhold til rettferdig fordeling og sosial utjevning? Høyre høvdingen Kåre Willoch, sa det slik i et intervju for noen år siden; kapitalismen har da ingen moral, den har kun ett siktemål, nemlig å akkumulere kapital.
Og det er vel hele poenget. For å kunne øke kapitalmengden, for å kunne øke omsetningen av varer og tjenester, så må også markedet stadig vokse.
Etterspørselen må øke. For at etterspørselen skal øke, må kjøpekrafta øke. Og for å øke kjøpekrafta må lønnsnivået heves hvert år.
Det tok lang tid, historisk sett, før kapitalistene innså det, eller de ville kanskje ikke innse det. Til slutt ble de fratatt deler av merverdien og delt ut som lønn og velferd til de ansatte. De som tok kalles fagforeninger.
Selvsagt ble det, og blir det, mye bråk når noe tas med tvang. Konfliktene blir kalt streik og lockout. Klassekampen driver fortsatt samfunnet framover.
Jeg benytter anledningen til å friske opp begreper som kapitalist, produksjonsmiddel og merverdi. Om du vinner hundre millioner og kjøper deg biler, hytter og all slags luksus, så er du fortsatt ingen kapitalist.
Men kjøper du deg for eksempel en gravemaskin som et middel for å produsere tjenester, grave tomter og grøfter til folk, ja da nærmer du deg. For du er fortsatt ingen kapitalist, så lenge du kjører produksjonsmiddelet sjøl. Men, dersom du ansetter folk til å jobbe for deg, du administrerer dem og maskinparken, ja da tilfredsstiller du begrepet kapitalist. Da lever du nemlig av den verdien som dine ansatte skaper, den verdien som overstiger de ansattes lønninger, merverdien.
Den gamle, gode kapitalismen fungerer altså ikke lenger. Den som en gang hadde enorme markedsandeler å erobre. Dengang da folk hadde reelle behov, særlig etter to destruktive verdenskriger. Problemet i dag er at markedene går i metning. Og det til tross for reklame à là hjernevask, produkter med innebygget «breakdown» og ei seddelpresse for full maskin. I tillegg har høyrepopulistiske regjeringer holdt seg ved makta ved å sprøyte milliarder av lånte penger ut i markedet for å stimulere kjøpekraft og etterspørsel.
Resultatet blir det vi opplever, et bruk og kast samfunn, et overforbruk som historia aldri har sett maken til. Europas gjeldskrise blir en bisetning i historieboka sammenlignet med beskrivelsen av vår tid: en bevisstløs og hensynsløs forbrukergenerasjon. En generasjon som står ansvarlig for såvel avfallskrise som klimakrise.
Utfordringen må være å dempe forbruket og samtidig sørge for en rettferdig fordeling av samfunnets goder. Da trenger vi politikere med visjoner og med egenskaper som skiller oss fra dyra, rettferdighetssans og solidaritet. Men jeg har ikke sett det har kommet noen slik konklusjon fra forsamlinga i Davos...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar