Leksikonet
kan fortelle at ordet ferie
stammer
fra det latinske flertallsordet feriae
som i
Romerriket var betegnelsen på religiøse festdager der handel og
forretning var forbudt. Det er jo interessant, for i dag er det
helt omvendt. Under ferie- og helligdager er pengeforbruket på
topp, så da trenger vi ekstra med kronasje.
Og
det får vi, vi har jo feriepenger. Dessuten har du ikke lov til
å nekte ferie. Ferieloven av 1988 pålegger alle arbeidstagere å ta
ferie i 25 virkedager, i tillegg kommer 11 betalte helligdager, som
for eksempel jul og påske. Juleferien er jo helt spesiell i forhold
til handel. I fjor ble det satt enda en ny rekord, bortimot tjue
milliarder kroner i julehandel. Den rekorden ryker nok i år siden
vi har fått lønnsøkning og enda sterkere kjøpekraft.
Ferie er ikke lenger bare fravær av arbeid, ferie er
også å reise. Årlig reiser om lag 75 prosent av oss på ferie.
Norge på tur setter hovedsakelig kursen mot Spania, Hellas og
Thailand. Det er forøvrig bare 5 prosent av grekerne som reiser
utenlands i sin ferie. Konklusjonen er klar, formålet med
feriereisen er først og fremst sol og varme.
Når så mange millioner mennesker krysser landegrenser
i forbindelse med ferien, etableres det selvsagt en
næringsvirksomhet. Turistnæringa med alle sine ingredienser, fly,
hoteller, reiseselskaper etc, har blitt en særdeles viktig
inntektskilde for mange land. 10 prosent av Spanias BNP er
turistinntekter, 15 prosent i Hellas og 8 prosent i Thailand, for å
nevne noen.
Ja, vi er i sannhet et farende folkeferd. I 2010
foretok nordmenn drøye 17 millioner feriereiser. Antall reiser øker
for hvert år til lengre og lengre avstander, til fjernere strøk på
planeten. I år ble det utbetalt 120 milliarder kroner i
feriepenger. Det er et beløp som tilsvarer tre ganger budsjettet
til Forsvarsdepartementet, eller nesten hele budsjettet til Helse- og
omsorgsdepartementet.
Begrepet ferie kom inn i det norske språk som et
fremmedord. Den økende industrialiseringa av landet skapte en ny
voksende samfunnsklasse, arbeiderklassen. Rå utbytting av
arbeidsfolk førte til fagforeninger og kamp for bedre levekår. I
1916 ble det første felles program for LO og Arbeiderpartiet
vedtatt, hvilket tre år senere skulle resultere i det berømte
stortingsvedtaket for åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med
lønn. Senere under Gerhardsens regjering i 1947 ble ferieloven
vedtatt med rett til ferie i tre uker.
Ferie er med andre ord ingen spøk. Ferie inngår som
et viktig bidrag til det enkelte individs velferd, til landets økonomi,
til å stifte kjennskap og vennskap mellom mennesker over den ganske
verden.
I morgen skal vi hjem, tenker jeg, mens Middelhavets
slakke dønninger vasker mine føtter.
Det skal bli fint, tenker
jeg, for som kjent er borte bra, men hjemme best...:).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar