Ja, hvorfor ikke, da får du i deg alt
hva kroppen trenger. Kraftfôret, som hovedsakelig består av fiskemel,
fiskeolje, beinmel, soya- og rapsmel, er svært rik på proteiner og
vitaminer. Fisken som males til mel, industrifisk som den kalles,
består for det meste av sild og lodde. Slog og bein fra andre
fiskearter, inkludert laks, brukes også. Oppdrettslaksen spiser seg
mett uten å ane at de er kannibaler...
Det kreves 5 kilo fisk for å lage 1 kg fiskemel og 0,5
kg fiskeolje. Hele 5,3 kg fiskemel går med til å produsere 1 kg
oppdrettlaks! Vi vet at storparten av verdens fiskebestander er
kraftig overbeskattet. Allikevel går over en tredel av den globale,
årlige fangsten på rundt 100 millioner tonn fisk til produksjon av
fiskemel og fiskeolje. Fiskeriene er dessuten meget energikrevende,
langt mer enn landbruket!
Fiskeoppdrett er med andre ord en enorm sløsing med
energi og biologiske ressurser. Denne formen for matproduksjon er
rein og skjær galskap - men lønnsom!
Det samme er tilfelle med oppdrett av kylling og gris.
Disse fores også utelukkende med kraftfôr og har derfor en kraftig
vektøkning i løpet av sin relativt korte levetid.
Kyllingen slaktes etter 28-33 dager med en vekt på
rundt en kilo. I løpet av kyllingens levetid fra klekking til
slakting har den doblet sin vekt førti ganger!
Dersom en nyfødt baby skulle ha blitt foret på samme
måte, ville ungen veie hundre kilo etter en måned!
Den unormalt kraftige veksten fører selvsagt til mange
lidelser. Skjelett, muskler og sener holder ikke tritt med
vektøkningen. Kyllingen blir liggende alt for lenge, sår på
brystbeinet er derfor vanlig. Den raske veksten gir også problemer
for sirkulasjonssystemet. Dette fører til opphopning av væske i
buken som igjen kan føre til hjertesvikt og død.
 |
I fjor ble det slaktet 60 millioner broilerkyllinger med
en forventet årlig vekst på seks prosent.
Ikke rart da at Fjørfelaget vil øke kyllingtettheten
fra 34 kg levendevekt pr. kvadratmeter til 39. Plassen til hver
kylling blir mindre – men lønnsomheten blir større...
Oppdrettsgrisen må også betale sin pris for økonomisk
lønnsomhet. I løpet av levetiden på rundt tjue uker har den nådd
en slaktevekt på omtrent nitti kilo. Kanskje den da er glad til for
å slippe trange binger, leddsykdommer, liggesår, aggresjon, stress
og andre lidelser.
Vår industrielle matproduksjon har altså en høy pris,
være seg i forhold til energi, biologiske ressurser eller
dyrevelferd. Men siden vi mennesker befinner oss øverst i
næringskjeden, har vi kanskje ikke noe annet valg?
Alternativet er å spise kraftfôret direkte. Det er
tilstrekkelig med ei kraftfôrkake om dagen.
Poteter og grønnsaker
er helt unødvendig,
men selvsagt må det fortsatt være greit å ta
et glass vin til maten...
