Under flukten fra Romas
keiser treffer apostelen Peter på Jesus, riktignok mange år etter
vedkommendes død, men Peter griper allikevel anledningen til å
spørre hva fremtiden vil bringe; - hvor går
du hen, Herre?
Det er usikkert om Peter
fikk noe vettugt svar, eller om han fikk noe svar i det hele tatt.
Og vi er visst i samme situasjon i dag. Det er ikke mulig å få noe
drahjelp ovenfra i vår bestreben etter å vite hvor menneskeheten
går, om tjue år? - femti år? - hundre år?
Hva gjør vi da? Ja, da
er det vel ingen annen mulighet enn å stole på oss sjøl. På
menneskehetens egen kunnskap og innsikt, på vår egen vitenskap.
Målinger og observasjoner, kalkyler og statistikk, beregninger og
prognoser over hele verden peker i en og samme retning: sammenbrudd.
Analyseverktøyet med
indikatoren økologisk fotavtrykk
(ØF) forteller folk og regjeringer på en enkel og grei måte
hvordan ressursforbruk og utslipp forholder seg til
planetens tålegrense.
Grunnenheten er antall
hektar produktivt areal per person som gjennomsnitts innbyggeren
disponerer i hvert enkelt land. I 2001 ble dette bioproduktive
arealet beregnet til å være 1,8 hektar per person på verdensbasis
med lik fordeling.
I dag er indikatoren på
2,3 hektar per person og økende.
Til tross for finans- og
gjeldskrise øker forbruket i Vestens rike land. Produksjon og
forbruk eksploderer i BRIC landa (Brasil, Russland, India, China).
De forente arabiske
emirater forsyner seg mest med 10,7 hektar per person, tett fulgt av
USA på 9,6. Norges ØF er på 5,6; mens Bangladesh ligger på
uskyldige 0,5.
Her til lands forbruker vi
altså tre ganger mer enn hva som er tillatt dersom vi skal holde oss
innenfor planetens bæreevne og med ei framtid basert på bærekraftig
utvikling.
Men hva er det vi bruker
så mye mer av og på? Statistisk Sentralbyrå svarer egentlig alt.
Vi bruker mer av alt, og det skal vi jo, dersom økonomien og
veksten i BNP skal defineres som sunn og god.
I følge statsbudsjettet
skal Norge neste år ha fem ganger så høy vekst i privat forbruk,
det vil si en økning på 44 milliarder kroner. Det betyr at Norges
økologiske fotavtrykk vil øke ytterligere, vi kommer til å forsyne
oss enda mer av planetens ressurser. Cirka ti prosent vil gå til
økt konsum av mat. Ikke rart vi ligger i verdenstoppen for kjøp av
slankemidler, flere hundre millioner i året.
Jø større forbruk jo
større avfallsmengder og utslipp av klimagasser. Også på dette
området ligger vi på verdenstoppen pr. innbygger. Utslippene av
karbondioksid, CO2, øker for hvert år og utgjør nå 84
prosent av samtlige klimagasser.
Dersom verdensøkonomien
fortsetter en moderat business-as-usual vil menneskeheten i 2050 ha
behov for tre planeter. Gud veit hvor vi skal få de to ekstra fra.
Eller gjør han?
