Det europeiske rådet for nukleær forskning, forkortet
CERN, ble grunnlagt i 1954. Med tiden ble rådet en selvstendig
forskningsinstitusjon bestående av i dag 20 medlemsland, hvorav
Norge har vært med helt fra starten og bidrar med både penger og
forskere. I dag er 8000 vitenskapsfolk tilknyttet CERN, og nesten
3000 har sin faste jobb i det enorme forskningssentret som er
etablert i Geneve på grensa mellom Sveits og Frankrike. Det meste
ligger i en tunnel, en sirkelformet sløyfe hundre meter under
bakken, 27 kilometer lang. Der finner vi verdens største maskin,
Large Hadron Collider, LHC, den store hadron knuser. Hadroner er
fellesbetegnelsen på de partikler som er bygget opp av kvarker, for
eksempel det positivt ladde protonet.
Som
kjent er det umulig å akselerere en masse over lysets hastighet,
energien som trengs til det går mot uendelig. Dette i følge
fysikkens nestor Albert Einstein sin berømte formel; E = mc2.
Men partikkelakseleratoren, LHC, makter å gi protoner en hastighet
opp mot 99 prosent av lysets. Ved denne hastigheten gjør protonet
11000 runder i tunnelen i løpet av ett sekund, drevet av LHC som
avgir et elektromagnetisk felt hundre tusen ganger sterkere enn
jordas! Maskinen yter da en energimengde som er femten tusen ganger
større enn protonets og fjorten tusen milliarder større enn
elektronets!
Protoner i motsatt retning føres til kollisjon i egne
detektor kamre. Og det er lettere sagt enn gjort. CERNs tekniske
direktør illustrerer det slik «det er litt som å skyte nåler over
Atlanteren – og få dem til å kollidere på halvveien».
Under
kollisjonen spruter det ut en rekke partikler, de fleste lever bare
noen mikrodeler av et sekund.
Men de elementære partiklene består,
slike som elektroner og kvarker, slike som du og jeg er bygget opp av
sammen med hele det synlige univers. Forskerne ser da tilbake i tid,
helt til bare noen brøkdeler av et sekund etter det store smellet
for 13,7 milliarder år siden, The
Big Bang.
Hvorfor er vi så nøye med å understreke at det
universet vi snakker om er det synlige? Finnes det et usynlig
univers? Ja, i følge alle observasjoner, målinger, beregninger og
eksperimenter, så utgjør vårt synlige univers bare en liten del av
altet. Den energien og materien som utgjør resten kan vi ikke se,
derfor kalles den mørk. Men den er der, i oss og rundt oss! Det er
den som gjør at universet utvider seg med økende hastighet. Altså
må ekspansjonskraften til det mørke univers være sterkere enn
tyngdekraften til det synlige. I motsatt fall ville jo vårt univers
skrumpe inn for til slutt å ende opp i et motsatt Big Bang, et
såkalt Big Crunch.
Forskerne har tatt rede på den
prosentvise fordelingen; «Vi» utgjør bare fire prosent, «Mørk
energi» 74 prosent og «Mørk materie» 22 prosent. Men hva er det?
Hva består dette mørke av? Forskerne jobber med saken, i CERN
selvsagt, hvor LHC maskinen nå oppgraderes for nye eksperimenter med
oppstart i 2015. Dette er med andre ord et moderne eventyr fra vår
virkelighet i våre liv. Så liker du eventyr er det bare å følge
med og se hva som skjer... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar