Fra tro til viten(skap).

For en herlig, befriende tid vi lever i som tillater alle slags trosbekjennelser, tanker og meninger, og det uten å bli fengslet eller brent levende på bålet. Det har ikke alltid vært slik, og det er heller ikke slik overalt i verden i dag. Særlig farlig er det å tukle med religionen, med troen på gud eller Gud, spesielt i forhold til den makta som forvalter «den rette tro».

En blant mange eksempler er Giordano Bruno, den italienske filosofen som levde på 1500 tallet. Han hevdet at jorda slettes ikke var universets sentrum, han hevdet at Gud var ingen personlig gud, men fantes i alt, overalt (panteisme). Det ble for meget for kirken og inkvisisjonen. Til tross for fengsling og tortur i seks år i Romas fengsler, beholdt han sin overbevisning som resulterte i å bli dømt til døden ved brenning på bålet. I siste liten viste kirken sin barmhjertighet og kortet ned opplevelsen fra levende til ferdig stekt ved å henge en pose med krutt rundt halsen på den vantro kjetter...

 

Først kommer observasjoner og erfaringer. Disse krever en forklaring med tilhørende tro og tvil. Hva som til slutt ender opp som sannhet er avhengig av nitide undersøkelser og eksperimenter, forskning og vitenskap skal gi svaret. Slik har menneskets bevissthet utviklet seg opp gjennom historia og satt sitt preg på samfunn og kultur.

For hva ville vel verden vært i dag uten det eplet som falt i hodet på Isaac Newton? At eplet falt nedover og ikke oppover var allment kjent og akseptert, men Newton ville vite hvorfor og hvordan. Han kom fram til en matematisk formel som skulle forklare tiltrekningskraften mellom massen til eplet og massen til jorda. Den formelen trodde han på, han trodde den var riktig. Senere skulle moderne vitenskap gi han rett; - tyngdekraften som virker mellom to legemer er proporsjonal med produktet av deres masse, og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

 

Hva tror vi på i vår tid?.., og hva vet vi? Ja, for det er fortsatt en mengde u?naturlige fenomener som vi kan velge oss til eller fra, om vi skal tro eller ikke tro, på en allmektig Gud?, på telepati?, på klarsynthet?, på åndenes makt?, på reinkarnasjon?, på...? I ydmykhet for tidligere tiders overgang fra tro til viten, velger jeg å være åpen for alle fenomener med støtte i de kloke ord; - det er mer mellom himmel og jord enn vi vet...

 

Nå kan kvantefysikken fortelle oss at på det subatomære plan kan energien være både i form av en partikkel og i form av en bølge. Kvantefysikken forteller oss at det er mulig for partikler å inneha flere posisjoner samtidig (Heisenbergs usikkerhetsrelasjon), og den forteller oss at de minste «lyspartikler», fotoner, opptrer som tvillinger. Når den ene blir påvirket reagerer den andre momentant, uavhengig av avstand og tid. Tiden er lik null!

Siden vi, du og jeg, er bygd opp av nøyaktig samme stoff som universet, som stjerner og måner, er det lov å stille det grunnleggende spørsmål på nytt; - er min bevissthet i mitt hode, eller er mitt hode i bevisstheten? Takket være moderne kvantefysikk er det lov å svare begge deler - både og - sannsynligvis...