Farvel til ismene!

Det må være lov å kritisere kapitalismen uten derved å bli tolket dithen at man vil erstatte den med en annen isme, være seg kommunisme, sosialisme eller med de som verre er. De fleste ismer har vært utprøvd og blitt forkastet, inkludert fascisme og nazisme. De befinner seg i dag på historias skraphaug med noen få unntak som eksempelvis det fossile regimet i Nord Korea.

Kapitalismen ble utviklet under kolonitiden. Utplyndringen av koloniene, både av naturressurser og mennesker, gjorde de europeiske kolonimaktene søkkrike. Handelshus, banker og storkapitalister fortrengte makta til kirke og adelskap. Det middelalderske føydalsamfunnet hadde sett sine beste dager og ble gradvis erstattet av det industrialiserte samfunnet. Industrikapitalistene hadde rik tilgang på både kapital, naturressurser og arbeidskraft. Millioner av mennesker vandret inn fra landsbygda for å søke arbeid i de store industrisentra, i storbyene.

I dag er verdensøkonomien dominert av kapitalistiske produksjonsforhold som varierer i utfoldelse fra land til land avhengig av politiske regimer.

 

Kapitalismekritikken må først og fremst ses i lys av vår tids kunnskap om begrensede naturressurser og om de alvorlige skader som påføres planetens økosystemer. Det er ingen tvil om at kapitalismen er historias mest effektive system for produksjon av varer og tjenester. Det skyldes hovedsakelig systemets innebygde vekstdynamikk som krever en kontinuerlig ekspansjon av kapital og produksjonsmidler. I konkurransen om markedsandeler er det nødvendig å presse ned innsatskapitalen som lønn til ansatte og prisen på naturressurser. Jordas ressurser, være seg olje og gass, mineraler og skog, betraktes som verdiløse i seg sjøl. De får først en verdi når produksjonsforholdene finner det lønnsomt å utvinne dem. Og siden kapitalismen krever en kontinuerlig ekspansjon medfører det en blind rovdrift på jordas ressurser, ofte som ren vandalisme, som en kriminell handling mot kommende generasjoner.

 

Systemet må også opprettholdes gjennom en stadig økende omsetning for å sikre overskudd, lønnsomhet og profitt. Det skal folkets kjøpekraft sørge for. Ingenting vil bli produsert av varer og tjenester, uansett hvor stor bruksverdien er, dersom ikke bytteverdien på markedet gir den nødvendige kapitalakkumulasjon i kroner og øre.

Når markedene nærmer seg metning må det settes inn enorme summer til reklame for å skape kunstige behov. Konsum og omsetning øker ytterligere, og med det økt profitt – forurensning og forsøpling når nye høyder både til lands og til vanns. Dette er vår tids svøpe. Den velsigna kapitalismen har blitt en trussel mot planeten vår. Den har utspilt sin historiske rolle og bør vinkes farvel.

 

Siden den politiske makta nødvendigvis er underlagt de økonomiske lover blir regjeringers oppgave å tilby kapitalismen optimale vekstforhold. Et vanlig tiltak er å redusere skatter og avgifter for å stimulere kjøpekraft og konsum.

Sånn sett er det bagatellmessige forskjeller på sittende regjeringer, uansett farge. I så måte er det like greit å være politisk fargeblind...