Det
må være lov å kritisere kapitalismen
uten derved å bli tolket dithen at man vil erstatte den med en annen
isme, være seg kommunisme, sosialisme eller med de som verre er. De
fleste ismer har vært utprøvd og blitt forkastet, inkludert
fascisme og nazisme. De befinner seg i dag på historias skraphaug
med noen få unntak som eksempelvis det fossile regimet i Nord Korea.
Kapitalismen ble utviklet under kolonitiden.
Utplyndringen av koloniene, både av naturressurser og mennesker,
gjorde de europeiske kolonimaktene søkkrike. Handelshus, banker og
storkapitalister fortrengte makta til kirke og adelskap. Det
middelalderske føydalsamfunnet hadde sett sine beste dager og ble
gradvis erstattet av det industrialiserte samfunnet.
Industrikapitalistene hadde rik tilgang på både kapital,
naturressurser og arbeidskraft. Millioner av mennesker vandret inn
fra landsbygda for å søke arbeid i de store industrisentra, i
storbyene.
I dag er verdensøkonomien dominert av kapitalistiske
produksjonsforhold som varierer i utfoldelse fra land til land
avhengig av politiske regimer.
Kapitalismekritikken må først og fremst ses i lys av
vår tids kunnskap om begrensede naturressurser og om de alvorlige
skader som påføres planetens økosystemer. Det er ingen tvil om at
kapitalismen er historias mest effektive system for produksjon av
varer og tjenester. Det skyldes hovedsakelig systemets innebygde
vekstdynamikk som krever en kontinuerlig ekspansjon av kapital og
produksjonsmidler. I konkurransen om markedsandeler er det nødvendig
å presse ned innsatskapitalen som lønn til ansatte og prisen på
naturressurser. Jordas ressurser, være seg olje og gass, mineraler
og skog, betraktes som verdiløse i seg sjøl. De får først en
verdi når produksjonsforholdene finner det lønnsomt å utvinne dem.
Og siden kapitalismen krever en kontinuerlig ekspansjon medfører
det en blind rovdrift på jordas ressurser, ofte som ren vandalisme,
som en kriminell handling mot kommende generasjoner.
Systemet må også opprettholdes gjennom en stadig
økende omsetning for å sikre overskudd, lønnsomhet og profitt.
Det skal folkets kjøpekraft sørge for. Ingenting vil bli produsert av varer og tjenester,
uansett hvor stor bruksverdien er, dersom ikke bytteverdien på
markedet gir den nødvendige kapitalakkumulasjon i kroner og øre.
Når
markedene nærmer seg metning må det settes inn enorme summer til
reklame for å skape kunstige behov. Konsum og omsetning øker
ytterligere, og med det økt profitt – forurensning og forsøpling
når nye høyder både til lands og til vanns. Dette er vår tids
svøpe. Den velsigna kapitalismen
har
blitt en trussel mot planeten vår. Den har utspilt sin historiske
rolle og bør vinkes farvel.
Siden den politiske makta nødvendigvis er underlagt de
økonomiske lover blir regjeringers oppgave å tilby kapitalismen
optimale vekstforhold. Et vanlig tiltak er å redusere skatter og
avgifter for å stimulere kjøpekraft og konsum.
Sånn sett er det bagatellmessige forskjeller på
sittende regjeringer, uansett farge. I så måte er det like greit å være politisk
fargeblind...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar