Fra globalisering til globalisme?

Det beste man kan si om de siste tiårene med globalisering er at planeten har «krympet» takket være TV, Internett og turisme. Det verste er storkapitalens utbytting av fattige land som har ført til at kløfta mellom den rike og den fattige delen av verden bare blir større. Vi erfarer også at kapitalen hoper seg opp hos en liten overklasse i de rike land slik at kløfta mellom fattig og rik øker også der. Og vi erfarer at de multinasjonale selskapers rovdrift på jordas ressurser, med tilhørende forbrenning av fossilt brensel, destabiliserer planetens økosystemer og berører således alle mennesker i alle land.

Derfor kan Menneskehetens største utfordring bare imøtegås gjennom et internasjonalt forpliktende samarbeid. Men er vi i stand til det, mentalt, politisk og økonomisk?

 

Hittil ser det mørkt ut siden ingen av de store internasjonale klimakonferansene har ført til avtaler som begrenser utslippene av klimagasser. Tvert i mot. 

Svært alvorlig er det økende omfanget av klimaverstingen kull som energibærer. Til neste år skal det igjen holdes et internasjonalt klimamøte i Paris. Samtidig melder forskerne at dersom vi skal unngå en temperaturøkning over to grader må det samlede klimagassutslipp gå drastisk ned fra år 2015. Den målsettingen er nok bare et fromt ønske på papiret.

 

At verdens fattige land prioriterer å høyne sin materielle levestandard, er forståelig. At verdens rike land gjør det samme, er uforståelig. I følge Verdensbanken har de femti fattigste landene del i bare 0,4 prosent av verdenshandelen. 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av jordas ressurser! Globaliseringen har løftet millioner av mennesker ut av fattigdommen heter det. Men fortsatt lever over en milliard mennesker i ekstrem fattigdom. I følge Redd Barna dør i gjennomsnitt 300 barn hver time hver dag av sult og underernæring.

 

Seks år etter andre verdenskrig ble det gjort en politisk genistrek da Vest-Tyskland og Frankrike opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskap i den hensikt å forhindre nye krigsutbrudd.

I vår tid trenger vi å foreta oss noe tilsvarende med alle verdens land i et fellesskap, der jordas samlede ressurser skal tilhøre hele menneskeheten og bli forvaltet av et overnasjonalt organ a la Forente Nasjoner. Med vår tids enorme datamaskinkraft kan fordelingen av jordas ressurser gjøres matematisk rettferdig helt ned på individnivå.

Samtidig innføres et globalt økonomisk system med innebygd bærekraft. Et slikt system, globalisme, foreligger allerede på papiret levert av fremstående økonomer.

 

Problemet er imidlertid tafatte politiske ledere og handlingslammede regjeringer. Inkludert vår egen. Når Fremskrittspartiet vil redusere regnskogfondet fra tre til en milliard, når den blåblå regjeringa vil skru opp oljekrana, stimulere kjøpekraft og konsum samt redusere bistanden til fattige land – ja da går den med ryggen inn i framtida og er et hån mot folks vett og forstand..., til folk flest!