Er du lykkelig, eller?

Svarer du ja, er du faktisk en sjeldenhet i dette landet viser en omfattende undersøkelse. Det norske folk er langt fra lykkelig. Det er få som sier at de lever det gode liv, og de tilhører heller ikke de rikeste blant oss. Flere hundre tusen mennesker går på antidepressiver, også kalt lykkepiller. 

Norge ligge høyt oppe på lista over antall sjølmord. Bak hvert sjølmord ligger det ti mislykkede forsøk. Men det mest skremmende er økningen i sjølmord blant unge mennesker, blant barn og ungdom. Hvorfor?

 

Hvorfor er ikke det norske folk mer lykkelig, vi som bor i verdens beste land? Ja, vi har jo fått den utmerkelsen flere år på rad. Vi har god økonomi, en sterk kjøpekraft, et høyt forbruk og en velferdsstat som skal sørge for vår trygghet enten vi blir syke, arbeidsledige eller gamle.

 

Det er velkjent at menneskets lykke ikke er proporsjonalt med dets rikdom. Når et trygt materielt nivå er etablert vil ikke økte inntekter garantere for økt glede og lykke.

 

Allikevel er de norske husholdninger nå belånt til langt over pipa. Gjeldsbyrden øker mer enn inntekten og truer med å undergrave hele den norske økonomien. Vi låner for å kjøpe mer og forbruke mer. Fordi vi er så grådige? Nei, fordi vi er hjernevasket til å tro at økt forbruk skaper økt lykke!

Nå er det jo heller ikke sånn at vi er et ulykkelig folk. Men folk klager på at tiden ikke strekker til. De får ikke anledning til å gjøre det de egentlig har lyst til.

Mange havner i den såkalte tidsklemma som fører til mye stress.

Stress fører til fysisk og psykisk slitasje som igjen krever inntak av beroligende midler, være seg alkohol eller kjemiske stimuli, som igjen kan føre til ...

Og så er det alle bekymringene. Media dynger oss ned med all verdens elendighet, og får oss til å tenke mer på en dyster dommedag enn på en lys og forventningsfull morgendag.

Reklamen skaper idealer. Idealer om kropp, helse og utseende. Og de idealene henger høyt. Så høyt at bare de færreste makter å nå opp til dem. Reklamen skaper misnøye slik at de lykkegjørende produkter blir solgt. Følelsen av utilstrekkelighet undergraver behovet for mestring, og med det glipper den lykkebringende tilstand av anerkjennelse. Gang på gang. Avmakten griper rundt seg, spesielt hos de unge der særlig jenter betaler den høyeste prisen med depresjoner og sjølmord. Psykolog Svein Øverland sier det slik, - Grunnen til at ungdommer har det fælt, er at samfunnet er fælt.

 

Permanent lykke er en illusjon. Å leve betyr fysiske og psykiske påkjenninger. Totalt fravær av sorg og lidelse er det bare døden som kan gi. Derimot kan vi føle på lykkestunder, de som oppstår i vårt indre landskap. 

 

De som er knyttet til den gode handling, til den gode opplevelse med kjærligheten som drivkraft. Har vi i vårt samfunn med overflod av ting og penger glemt å kjenne etter hva lykke egentlig er? Evner vi ikke lenger å føle regnet? - eller blir vi bare våte?