Omstilling? - Javisst!

Det nye mantra til regjeringa heter Omstilling. En omstilling som skal sørge for fortsatt økt produksjon og høyt forbruk. En ny type næringer må etableres som erstatning for olje og gass, heter det. Samtidig bedyrer regjeringa at oljenæringa fortsatt vil være ryggraden i norsk økonomi i mange tiår framover. Derfor utlyses det flere oljefelt i Barentshavet.

Regjeringa resonnerer slik: Klimaendringer fører til at isen smelter i Arktis og flytter iskanten stadig nærmere Nordpolen. Det kan derfor bores etter olje enda lenger nord i Barentshavet. Når mer olje pumpes opp og forbrennes vil den føre til enda varmere klima, som igjen smelter mer is, som igjen flytter iskanten og som igjen gjør det mulig å bore enda lenger nord i havet.

Det er altså ingen mangel på logikk der i gården!

 

Den nye arbeidsmiljøloven utvider arbeidskjøpernes mulighet for å ansette flere i midlertidige stillinger. Regjeringa argumenterer med at da vil flere komme seg inn i arbeidslivet, og det er jo fint. Men den samme regjeringa sier ingenting om at da blir det også lettere å bli sparket ut av det samme arbeidslivet.
 

Midlertidige stillinger gir selvsagt en utrygg tilværelse for de som selger sin arbeidskraft. Men det får vi bare finne oss i, for sammen med søndagsåpne butikker skal regjeringa få fart på Norge igjen. Dessuten er Handelsstanden veldig fornøyd og klapper i sedlene... Så det.

 

Nå er det engang sånn at vårt forbruk per person er blant det høyeste i verden. Ja faktisk tilsvarer vårt forbruk av ressurser og energi et volum som trenger to planeter! 

Men siden vi har bare en, ville det ikke da være lurt å stanse opp litt? Og heller se på mulighetene for å fordele ressursene bedre mellom folk, mellom folk flest? 
 

Både nasjonalt og globalt hoper formuene seg stadig mer opp hos den ene prosenten. Det er jo ikke bra, det skaper sosial uro og konflikter. Skatter og avgifter er et egnet middel for økonomisk utjevning. Regjeringas skattepolitikk derimot skaper større klasseskiller. Men det er selvsagt også en form for omstilling.

 

Her i landet trenger en nordmann kun å jobbe 1 time og 48 minutter om dagen for å få råd til mat ei hel uke. Burde ikke det, sammen med et miljøfiendtlig forbruk, tenne tanken om redusert arbeidstid?

En normalarbeidsdag på seks timer vil være en viktig miljøreform, en reform for likestilling mellom kjønn og en velferdsreform. En slik reform vil peke mot en omstilling i den økonomisk/politiske tenkningen fra kapitalakkumulasjon og vekst i BNP til en miljøvennlig produksjon og rettferdig fordeling av samfunnets goder.

 

Grunnlovens § 112 er en menneskerettighetsparagraf som forbyr uvettig framferd i forhold til ressursforvaltning og planetens bærekraft.

Den paragrafen krever at vi stiller om, og det i motsatt retning av den vi går i dag!