Jamen, vi bor jo i et drivhus!

Og takk for det! Uten drivhuseffekten ville planeten vår vært tretti grader kaldere. Med andre ord en frossen planet med små muligheter for liv.

Materialet glass har den unike egenskapen at det slipper gjennom kortbølget stråling av lys fra sola. Lyset treffer jord og planter inne i drivhuset eller veksthuset, og deler av energien til lyset går over i varme. Men varmen avgir jo også stråling som kjent, men den strålingen har en mye lengre bølgelengde. Og her kommer poenget; glasset hindrer de lange varmebølgene å slippe ut. Veksthuset blir oppvarmet.

Planeten vår er et veksthus der glasset er byttet ut med atmosfæren. Dette luftlaget rundt jorda fungerer på tilsvarende måte som glasset i drivhuset. Lufta består av mange forskjellige gasser der særlig vanndamp, metan og karbondioksid er de gassene som regulerer drivhuseffekten til jorda, det vil si klimaet. Vi kaller dem klimagasser. Og jo høyere konsentrasjon av klimagasser jo «tykkere glass».

Allerede i 1896 oppdaget den svenske kjemiker Svante Arrhenius karbondioksidets evne til å regulere varmestråling. Dermed ble drivhuseffekten relatert til menneskets utslipp av karbondioksid når vi brenner fossilt materiale som kull, olje og gass. Arrhenius advarte flere industriledere mot konsekvensene, konsekvenser for klimaet. Sjøl fikk han Nobelprisen i kjemi i 1903. Så kom ikke her og si at ingen visste!

Ved å bore seg ned i isen i Antarktis kan forskerne måle CO₂ innholdet i atmosfæren langt tilbake i tid. De finner da en sammenheng mellom mengde karbondioksid og klimaet på jorda. Målingene er entydige, jordas istider kjennetegnes med lavt CO₂ innhold i atmosfæren, og omvendt varme perioder har høyt innhold av karbondioksid. Nå er volumet av klimagasser i atmosfæren i ferd med å doble seg i forhold til tiden før industrialiseringen. Dagens konsentrasjon er den høyeste på 400.000 år!

Rent logisk må derfor disse gassene føre til endringer i klimaet. Det er det vi opplever i dag.

Klimaet på jorda vil alltid bli bestemt av forholdet mellom solas kortbølgede innstråling og jordas langbølgede utstråling. Dette forholdet har variert i løpet av jordas historie og skapt perioder som har vekslet mellom istid og tropisk jungel ved polene.

Det er den hurtige endringen i denne balansen som fører til massedød fordi livsformene ikke makter å tilpasse seg på så kort tid. Et kjent eksempel er asteroiden som traff jorda for 65 millioner år siden og utryddet nesten alt liv, inkludert dinosaurene.

Jorda har opplevd fem perioder med nesten total utryddelse av livet på planeten vår. Nå er vi inne i den sjette perioden. Menneskets periode.

Tusenvis av arter utraderes hvert år på grunn av menneskets inngrep i planetens natursystemer med tilhørende endringer av de klimatiske forhold. 

Derfor er det så viktig at vi tar til vettet. 

Det er livsviktig i ordets rette forstand!