Jeg er helt avhengig!

Nei, det er ikke fjernkontrollen jeg snakker om, heller ikke pc'en, i-phonen eller lommeboka.

Nei, det er noe som er nesten gjennomsiktig, i alle fall når du holder det opp mot sollyset. Da kan du se hvor fint vannveiene fordeler seg utover og forsyner de mange rom med viktige mineraler. Bladet består av mange rom som vi kaller celler.

Inne i hver celle finner vi en del bitte små organer, organeller, med cellens kjerne som styrende element. Der befinner livets molekyl seg. Der finner vi kjempemolekylet DNA. Det som koder for alt liv på denne planeten, være seg bakterier, planter, insekter, fisk og fugler, dyr og deg og meg. DeoxyriboNucleicAcid.

En av organellene heter kloroplast. Kloroplasten er ikke stor, bare 4-10 mikrometer, noen tusendeles millimeter, en hundredel av tykkelsen til et hårstrå! Allikevel er det der inne hemmeligheten befinner seg. Det er der inne produksjonen foregår i et stoff vi kaller klorofyll.

Ja, selvsagt snakker vi om fotosyntesen. Fotosyntese er et sammensatt ord: fotosyntese = foto + syntese = lys + sette sammen. Hva som settes sammen?

Jo, planten henter vann fra jordsmonnet og frakter det helt til toppen og ut til hvert eneste blad. Gjennom ørsmå spalter på undersiden av bladet hentes karbondioksid fra lufta. I klorofyllet skjer det en kjemisk reaksjon som krever energi. Og energikilden er sola i form av sollys. Snakk om bærekraft!

I fotosyntesen dannes druesukker, glukose. Glukosen er grunnlaget for all næring til både planter og dyr. Ikke nok med det, men fotosyntesen gir et avfall, en gass. Og gassen er oksygen! Det grønne bladet gir oss både næring og oksygen for å kunne forbrenne den samme næringen slik at vi holdes i live!

Det er nesten ufattelig at jeg kan sitte her og holde livet mitt i mine hender. Men det gjør jeg med respekt og ærbødighet.

Vi mennesker har tatt i bruk fotosyntesen på så mange måter, fra blomsten i vinduskarmen til enorme plantasjer av ulike slag.

Vårt landbruk og oppdrettsnæring bruker for eksempel 565.000 tonn soya i året importert fra Brasil som kraftfôr. At det krever økte arealer med nedbrenning av regnskog som resultat, tilsvarende 2700 fotballbaner i året, får så være. Det er jo så lønnsomt...

Matplantene korn, raps og mais destilleres til biodiesel og bioetanol for å fylle opp tanken på bilene våre. Tvilsomt om den milliarden som går sulten til sengs hver kveld er helt enig i den avgjørelsen.

Store områder med matjord blir lagt under asfalt for å gi plass til en voksende bilpark. På asfalt fungerer ikke fotosyntesen. 

Men i følge regjeringa kalles en slik politikk for fremskritt. Fremskrittet skal visstnok være lønnsomt også. Så det.