Karbonatomet!

Men hvor kom dette atomet fra, sånn opprinnelig?  

Jo, når soler eksploderer av sitt eget høye trykk slynges grunnstoffer ut i verdensrommet, blant annet karbon. Stjernestøvet fant også veien til den nyfødte planeten som kjempet for en plass i bane tre rundt ei nytent, glødende sol.

En milliard år gammel kunne planeten oppvise de første former for liv. Det var cyanobakteriene som livnærte seg ved fotosyntese.

Som kjent avgir fotosyntesen oksygen som igjen gjorde det mulig å utvikle nye former for liv. Og hele veien er det grunnstoff nummer seks, karbon C, som er livets byggekloss.

Vi starter i atmosfæren der vi finner karbonet i gassform, karbondioksid. Det er et molekyl som består av ett karbonatom og to oksygenatomer; CO₂. 

Plantene absorberer karbondioksid i fotosyntesen. Der blir gassen sammen med vann omformet til glukose, C₆H₁₂O₆, som er utgangspunktet for all næring til dyr og mennesker, ja også til plantene sjøl når lyset går... (ref. blogg «Jeg forbrenner ved 37 grader Celsius...»).                                                                  

I vår fordøyelse brytes næringen ned til glukose. Glukosen er cellenes energibærer og forbrenner ved hjelp av oksygen. Vi får energi til å opprettholde livet.

Men all forbrenning, eller ånding som det også kalles, avgir gassen karbondioksid. Den puster vi ut. Dermed er karbonatomet tilbake i atmosfæren. Det er den korte reisen.

Den lange reisen starter når vi dør. Etter noen millioner år med riktig trykk og temperatur vil karbonet i kroppen vår binde seg til hydrogen og vi får hydrokarboner, det vil si kull, olje og gass.

Kanskje er vi så heldig å bli pumpet opp og antent slik at vi reagerer med oksygen til karbondioksid. I så tilfelle er vi resirkulert til en klimagass og blir forhåpentligvis fanget opp av fotosyntesen som starten på en ny livssyklus...

Nei, fortvil ikke, det er mange lærde som mener at tilogmed atomer eier bevissthet. Så kanskje vi heller skulle se på døden som begynnelsen på en lang og interessant reise...?

Over 80 prosent av den energien som menneskeheten anvender i dag kommer nettopp fra millioner år gamle planter og dyr, såkalt fossilt brensel. Forbrenningen tilfører atmosfæren enorme mengder CO₂, over 9 Gt årlig, 9000000000 tonn, og økende!

Heldigvis blir noe av karbonet bundet til biomassen på land og i havet. Men allikevel har ikke konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren vært så høy siden 400.000 år tilbake i tid, og da forårsaket av enorme mengder vulkanske utbrudd.

I dag vet vi hvilken trussel økningen av klimagasser i atmosfæren utgjør for livet på jorda.

Ja, det vet vi, men. 

Men kan vi gjøre noe med det?