Det er håp i hengende snøre!

Joda, nyhetene serverer stort sett negative meldinger og det med krigsoverskrifter. 

Det er lov å bli noe motløs i forhold til tiden vi går inn i, framtiden. 

Jeg tenker på krig, på terror og sultkatastrofer. Jeg tenker på ressursbruk, på regnskog, på klima, på forsøpling og forurensning av våre verdenshav. Jeg tenker på at vi blir stadig flere mennesker på denne planeten som fortrenger alle andre livsformer. Det tenker jeg på og blir lei meg. 

Media, forskning, FN, IMF, IEA, OECD og all verdens miljøorganisasjoner roper «varsku her!». Hører vi ikke?

Men som kjent så lenge snøret henger ute, er det håp. Håp om at mange biter på.

For takket være moderne kommunikasjonsmidler som TV og Internett får alle mennesker over hele kloden informasjon og kunnskap om planetens økologiske helse.

For første gang i menneskehetens historie står vi overfor et felles problem, nemlig menneskeskapte klimaendringer med sin utfordring nummer en; begrense utslippene av klimagasser. Det betyr overgang fra fossilt brensel som kull, olje og gass til fornybare energikilder.

Parisavtalen er nå ratifisert av 55 land, og noen har kommet et stykke på vei:

Tyskland: 28 prosent fornybar energi med et mål på 35 prosent innen 2020.

Danmark: 26 prosent fornybar energi med målsetting på 30 prosent innen 2020.

Frankrike: 12 prosent fornybar energi med et mål på 23 prosent innen 2020.

Spania: 15 prosent av all energi er fornybar med et mål på 20 prosent innen 2020.

Sverige: 51 prosent fornybar energi og har forlengst passert målet for 2020.

Kina: Siden 1990 er Kinas utslipp av karbondioksid nesten tredoblet og står i dag for en fjerdedel av verdens utslipp av klimagasser, men er også nå verdens ledende i utbygging av fornybar energi. 3000 milliarder kroner skal investeres i fornybar energi som vannkraft, solkraft og vindkraft innen 2020.

USA: USAs utslipp av klimagasser er nest størst i verden etter Kina, men stabilt.  Det er heldigvis slik at flere av delstatene har fattet alvoret i motsetning til presidenten som ikke engang forstår problemstillingen. Han har derfor trukket USA ut av Parisavtalen og blokkert alle bevilgninger til klimatiltak som forrige president innførte.

Norge: Norge vedtok i juni 2017 en klimalov. Lovens målsetting sier at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Kutt i utslipp skal skje i fellesskap med EU, og det er ikke lagt noen egen plan for hvor mye som skal kuttes i Norge.

I dag slipper Norge årlig ut 54 millioner tonn CO₂ ekvivalenter, drøye 10 tonn på hver av oss.

Veitrafikken står for de største utslippene med blant annet 2,7 millioner personbiler. Regjeringas «Nasjonale transportplan» lover en massiv utbygging av flere motorveier som kan romme enda flere biler.

Det må vi bare finne oss i siden den norske regjeringa består av to politiske partier der det ene benekter at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet.

Så det er fortsatt all grunn til å la snøret bli hengende...