Det er fluer på Mars!

Roboten på planeten Mars har filmet et fluelignende insekt. Alle verdens medier kunngjør sensasjonen med krigsoverskrifter «Det er liv i Universet»! «Vi er ikke alene»! Biologer og astronomer går helt bananas. Presteskapet derimot blir skuffet, det passer liksom ikke helt inn i deres religiøse verdensbilde...

Flua på Mars vekker oss opp til en ny undring og ærbødighet over livet som forplanter seg til religioner, til vitenskap og filosofi.

Joda, livet oppsto nok i havet, de fleste forskere er enig i det, sånn rundt fire tusen millioner år siden. Utviklingen av livet, som vi kaller evolusjonen gjenspeiler seg i fosterets utvikling. Vi gjennomgår faser med anlegg for gjeller, svømmeføtter og hale. På et stadium er det vanskelig å skille oss fra et grisefoster, for så bli mer apelignende. De to prosentene av genmaterialet som skiller oss fra sjimpansene, sørger for at vi blir til det vi er, nemlig mennesker. At vi har valgt å titulere vår egen art med «Homo Sapiens = Det kloke menneske», kan vel diskuteres...

Evolusjonen viser seg også i våre gener. Nesten hele livsmolekylet DeoxyriboNucleicAcid, DNA, viser seg å være gått ut på dato. Det er gener som har sørget for overlevelse under evolusjonens nådeløse «Survival of the fittest». Det naturlige utvalg ble også støttet av positive mutasjoner, det vil si plutselige forandringer i genene som forsterket individets evne til å overleve.

Homo Sapiens er sannsynligvis også et resultat av en positiv mutasjon for rundt 70.000 år siden. En mutasjon som forbedret evnen til å kommunisere, til å utvikle et språk for samhandling, for læring, for organisering, for hukommelse. Sammen med våre fantastiske redskaper distanserte vi oss fra resten av dyreriket.

Redskaper? Tja, vi hadde vel ikke hatt noen mulighet for å utvikle sivilisasjoner uten våre fantastiske griperedskaper, våre hender. De som er i stand til å holde skalpellen støtt i kirurgens hand eller feste grepet i tømmerhoggerens øks. De som også kan knyttes til et slagvåpen.

Men hvorfor og hvordan ble vi delt opp i kjønn? Det er jo en kritisk måte å formere seg på. Først må våre gener som jo er pakket inn i 46 kromosomer bli kopiert for så deles inn i 23 kromosomer. Det foregår henholdsvis i kvinnens eggstokker og i mannens testikler. Så skal disse kromosomene settes sammen igjen under befruktningen, der ei sædcelle smelter sammen med et egg til ei ny celle med 46 kromosomer. En zygote som nå skal dele seg noen milliarder ganger for å bli til deg og meg, og det med et bestemt utseende og design. Ikke rart det kan gå galt noen ganger...

Og tenk på hvordan evolusjonen har skapt den livskraftige balansen mellom fotosyntese og forbrenning. Plantene sørger for en kjemisk reaksjon mellom karbondioksid og vann med lyset som energikilde. Resultatet blir glukose og gassen oksygen. Dyra tar til seg næring som brytes ned i kroppen til glukose. Glukosen forbrennes hos oss ved 37 grader, takket være oksygenet som vi puster inn. Det gir oss energi til å vokse, til å arbeide, til å danse...

Nå trenger vi ei «flue på Mars» som forhåpentligvis kan få oss til å hegne om livet, få oss til å ta vare på livet på jorda vår, få oss til å bli mer ærbødige over vår egen eksistens. 

For husk neste gang du slår i hjel ei flue, så knuser du et mirakel...