Brevet til deg er selvsagt skrevet
med det forbehold at du virkelig eksisterer og kan lese. Samtidig
virker det litt dumt å si noe sånt når jeg, og mange med meg, ikke
lenger tror at du er en personlig gud.
Du er nok noe mye større enn som
så, men det får vi komme tilbake til etter hvert...
Men jeg kan ikke fri meg fra å
tenke på hvor mye dævelskap som har blitt gjort og gjøres i ditt
navn. Jødefolket ropte på Jahve når de kriget mot
nabostammer, europeerne sverget til Gud da de «kristnet»
resten av verden med korset i den ene handa og sverdet i den andre.
Muslimene roper på Allah, de som fortsatt har en lang vei å
gå i kampen for å detronisere deg. Som du vet ble Islam grunnlagt
600 år etter vår tidsregning.
Apropos Jesus, din egen sønn.
Jeg har lært at du tok livet av han ved å spikre han opp på et
stort trekors. Og det som et symbol på din
kjærlighet!
Er det sant?
Jeg har også lært at han gjorde
mange merkelige ting, såkalte mirakler. Han gikk på vannet, han
mettet fem tusen med noen få fisker, han gjorde vann om til vin etc.
Akkurat det trikset med vann til vin kunne jeg også tenkt å lære
meg...
Kanskje ikke så rart muslimer,
buddhister, hinduister og andre «hedninger» synes vi kristne er
noen snålinger som tror på alt det der. Ja, han sto jo opp fra de
døde også og dro nesten direkte opp til himmelen. Det er jo helt
u-trolig!
Og så har du også skapt oss, har
jeg lært. Ja, alt som er av liv på denne planeten.
Men, unnskyld at jeg sier det, du
kunne vel ha fantasi til å gjøre det litt mindre brutalt? Jeg
tenker på at livet du skapte må opprettholde livet sitt ved å ta
andres liv, og ete det. Et gigantisk, makabert etegilde, spør du
meg.
Noe av det verste i så måte er
jo den sorte enke, edderkopphunnen som eter elskeren sin etter et
vellykket samleie! Jeg som er hankjønn får jo nesten hokjønnsfobi (jeg sa nesten...).
Og tro det eller ei, det står
fortsatt høyt utdanna mennesker i store gudshus og prediker om både
deg og sønnen din, om synd og frelse, om himmel og helvete og om det
som verre er.
Du skjønner vel sjøl hvor enormt knugende og
undertrykkende en slik tro virker på det enkelte menneske. Ja, helt
ekstremt blir det når presteskapet advarer oss om at du kan både
lese alle våre tanker og se alle våre handlinger.
Herregud, sier jeg for å bruke et
uttrykk som hører til i de kretser, det er jo helt forferdelig å
bli overvåket 24 timer i døgnet. Da kan vi snakke om terror!
Selv PST vil nok ikke gå så
langt i sin iver etter å overvåke oss.
Men nok om det i denne omgang.
Vi mennesker har utvidet
gudebildet fra en stein til et fjell til en himmelsk gud. I vår tid
er vi modne nok til enda en utvidelse takket være en forskende
vitenskap.
Vi kan stille slike spørsmål
som: Hvorfor er det noe i stedet for ingenting?
Hvorfor trakk vi vinnerloddet når sannsynligheten for å
danne vårt univers er som en til en milliard? Ikke
rart mange mistenker deg for å ha en finger med i spillet (Guds finger...), men det
får vi dvele mer ved i neste brev.
Vi snakkes, hilsen Kjell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar