Denne
tesen er sannsynligvis historias største «unnskyldning» for å
begå rovdrift på natur, for folkemord, slaveri og imperialisme.
Filosof og ideolog Ayn Rand, kapitalismens gudmor,
tolker tesen dithen at arten
vil bare overleve dersom alle slåss mot alle i kampen for
tilværelsen med individets egoisme som drivkraft. Sosialdarwinismen
er et resultat av en
tolkning som deler arten inn i de sterke og de svake, de som
dominerer og de som blir dominert. Slik oppsto raseteorier med
Übermensch og Untermensch. Tysklands Führer, Adolf Hitler, grunnla
nazismen og Italias Benito
Mussolini grunnla fascismen. Begge ismer er ideologisk forankret til Sosialdarwinismen. Historia kan fortelle oss
hva det har ført til, og kanskje fører til?
Heldigvis har
Evolusjonslærens grunnlegger, Charles Darwin (1809-1882), sjøl
presisert hvordan tesen skal tolkes i sin berømte bok The Origin of Species.
På norsk blir det
slik: Den som er best tilpasset vil overleve.
Og tilpasset til hva?
Og tilpasset til hva?
Jo, selvsagt til det miljøet som individet blir født
inn i. Og miljøet er i kontinuerlig endring, men over så lange
perioder at det er mulig for flora og fauna å tilpasse seg, også
med nye arter. Problemet i vår tid er jo at vi mennesker over en
svært kort periode påvirker planetens klima, samtidig som vi legger
enorme arealer under asfalt og monokulturer. Mange arter makter ikke
å tilpasse seg hurtig nok, de dør ut.
Men hvordan skjer tilpasningen?
For at arten skal bestå
må den formere seg. Det skjer ved en komplisert prosess der cellens
DNA blir kopiert og delt slik at vi får dannet kjønnsceller med
halve kromosomtallet, kalt meiose.
Hos mennesket består egg- og sædceller av 23 kromosomer hver som
under befruktningen gir det nye individet et nytt DNA med 46
kromosomer og med egenskaper fra begge kjønn.
Under meiosen kan det gå galt, og det skjer ofte. Da
får avkommet et avvik fra foreldrenes DNA som igjen kan føre til
nye egenskaper, negative eller positive. Det har skjedd en mutasjon.
I følge biologene er det statistisk sett bare en av tusen
mutasjoner som gir avkommet en bedre tilpasning til miljøet.
Gjennom millioner av år har evolusjonen således skapt nye arter,
mens andre har gått til grunne. Det bestemmes av mutasjonenes kvantitet og kvalitet, om tilpasning eller ikke.
Jo kortere tid det går mellom artens generasjoner, jo
flere mutasjoner. Insekter for eksempel kan legge opp til 3000 egg i
løpet av sin levetid på 4-5 uker. Da er sjansen stor for at
insektet muterer positivt i forhold til et miljø med giftige
sprøytemidler - og overlever.
Bakterier deler seg og muterer
kontinuerlig, hvilket har ført til positive egenskaper som gjør det
mulig å overleve i et miljø fullt av medisiner. Resistens mot
antibiotika er resultatet.
I vår tid gir medikamenter, giftstoffer
i landbruk og industri, mat tilsatt kjemikalier, ioniserende stråling
etc. en drastisk økning i antallet mutasjoner. Siden de fleste
mutasjoner er negative får vi stadig flere arvelig betinget
sykdommer som for eksempel en ukontrollert celledeling, det som
kalles kreft. Antallet krefttilfeller er i vår tid så høyt at det
kan sammenlignes med en epidemi.
2 kommentarer:
Bare et tillegg, Kjell. Det er ikke bare mutasjoner som fører til evolusjon, men også individenes naturlige variasjon skapt av ulike kombinasjoner av genpar fra mor og far. Darwin sier at det i det naturlige miljø produseres det mer avkom enn det er behov for for å opprettholde arten. Tenk på torskeyngel. De individene som overlever så lenge at de kan forplante seg vil gjerne være de som har de beste overlevelsesegenskapene. Disse egenskapene blir overført til neste generasjon.
Bra, takk skal du ha...:)
Legg inn en kommentar