«The survival of the fittest»

Denne tesen er sannsynligvis historias største «unnskyldning» for å begå rovdrift på natur, for folkemord, slaveri og imperialisme.

Filosof og ideolog Ayn Rand, kapitalismens gudmor, tolker tesen dithen at arten vil bare overleve dersom alle slåss mot alle i kampen for tilværelsen med individets egoisme som drivkraft. Sosialdarwinismen er et resultat av en tolkning som deler arten inn i de sterke og de svake, de som dominerer og de som blir dominert. Slik oppsto raseteorier med Übermensch og Untermensch. Tysklands Führer, Adolf Hitler, grunnla nazismen og Italias Benito Mussolini grunnla fascismen. Begge ismer er ideologisk forankret til Sosialdarwinismen. Historia kan fortelle oss hva det har ført til, og kanskje fører til?

Heldigvis har Evolusjonslærens grunnlegger, Charles Darwin (1809-1882), sjøl presisert hvordan tesen skal tolkes i sin berømte bok The Origin of Species.

På norsk blir det slik: Den som er best tilpasset vil overleve. 
Og tilpasset til hva?

Jo, selvsagt til det miljøet som individet blir født inn i. Og miljøet er i kontinuerlig endring, men over så lange perioder at det er mulig for flora og fauna å tilpasse seg, også med nye arter. Problemet i vår tid er jo at vi mennesker over en svært kort periode påvirker planetens klima, samtidig som vi legger enorme arealer under asfalt og monokulturer. Mange arter makter ikke å tilpasse seg hurtig nok, de dør ut.

Men hvordan skjer tilpasningen?

For at arten skal bestå må den formere seg. Det skjer ved en komplisert prosess der cellens DNA blir kopiert og delt slik at vi får dannet kjønnsceller med halve kromosomtallet, kalt meiose. Hos mennesket består egg- og sædceller av 23 kromosomer hver som under befruktningen gir det nye individet et nytt DNA med 46 kromosomer og med egenskaper fra begge kjønn.

Under meiosen kan det gå galt, og det skjer ofte. Da får avkommet et avvik fra foreldrenes DNA som igjen kan føre til nye egenskaper, negative eller positive. Det har skjedd en mutasjon. I følge biologene er det statistisk sett bare en av tusen mutasjoner som gir avkommet en bedre tilpasning til miljøet. Gjennom millioner av år har evolusjonen således skapt nye arter, mens andre har gått til grunne. Det bestemmes av mutasjonenes kvantitet og kvalitet, om tilpasning eller ikke.

Jo kortere tid det går mellom artens generasjoner, jo flere mutasjoner. Insekter for eksempel kan legge opp til 3000 egg i løpet av sin levetid på 4-5 uker. Da er sjansen stor for at insektet muterer positivt i forhold til et miljø med giftige sprøytemidler - og  overlever. 

Bakterier deler seg og muterer kontinuerlig, hvilket har ført til positive egenskaper som gjør det mulig å overleve i et miljø fullt av medisiner. Resistens mot antibiotika er resultatet. 

I vår tid gir medikamenter, giftstoffer i landbruk og industri, mat tilsatt kjemikalier, ioniserende stråling etc. en drastisk økning i antallet mutasjoner. Siden de fleste mutasjoner er negative får vi stadig flere arvelig betinget sykdommer som for eksempel en ukontrollert celledeling, det som kalles kreft. Antallet krefttilfeller er i vår tid så høyt at det kan sammenlignes med en epidemi.