lørdag 15. november 2025

BEVISSTHET, noen tanker OM hva det kan VÆRE...

Vi kan jo spørre et leksikon og høre hva de sier: «Å gi en forklaring på bevissthet regnes for å være en av de største utfordringene moderne sinnsfilosofi står overfor, og er også et sentralt tema innen psykologi og de kognitive vitenskapene» (snl.no). Det er evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø med ulike former for bevissthet.


Leksikonet forklarer de kognitive vitenskapene slik: 
de som undersøker informasjonsbehandlingssystemer i mennesker og dyr, og inkluderer fagretninger innenfor disipliner som nevrovitenskap, psykologi, lingvistikk, filosofi, antropologi og kunstig intelligens (snl.no), akkurat…

Vi får bare slå oss til ro med at hjernen vår har mange arbeidsoppgaver som den skal forholde seg bevisst til, ikke rart den trenger 1000 milliarder nerveceller for å rekke over alt sammen!


Hva og hvordan formes vår bevissthet?  
Det nyfødte barnet har en svært begrenset bevissthet, men det har et stort potensiale for å kunne bli seg selv bevisst, det betinger graden av læring og erfaring, og blir helt unik for det enkelte individ. 
Har en rik hvit mann bosatt i Norge en selvbevissthet som er svært forskjellig fra ei kvinne med barn i Amazonas jungel? - eller kanskje bedre å spørre, hvor like er de i sin selvbevissthet og til sin egen tilværelse?


Vår kollektive bevissthet er betinget av felles normer og tilgang til teknologi som brukes i sosiologi og i studier av menneskelige samfunn.  Den kollektive bevissthet kan dreie seg om noen få individer, en nasjon eller hele befolkningen på jorda.  Det kollektive skapes gjennom medier som TV, mobiltelefon, internett etc. 

Da skapes det en kollektiv bevissthet i opinionen, som medfører en ensretting og likeformet politisering, hvilket kanskje er verdifull kunnskap for menneskehetens framtid? 


Animisme gjør det naturlig å knytte sammen med bevissthet.
Troen på at alt levende og alle ting og objekter har en sjel, er som regel forbundet med primitive naturfolk, men som nå har fått en renessanse gjennom nyere forskning.
Interessant er troen på at alt og alle er en del av den samme sjelen, den samme åndelige bevisstheten, men som viser seg i kraft av sin egenart, for da kommer vi over til panteismen som tror at sjelen/kraften er en gud som er i alt og i alle. 
Og vi nærmer oss geniet Albert Einstein, med sin energi ligning, E = mchan som "fant opp" begrepet kosmisk bevissthet.


















De store geniale fysikerne som Einstein, Bohr, Schrødinger, Capra m.fl. konsulterte Østens filosofi og tenkning, inspirert av Buddhas meditasjon for å oppnå en kosmisk bevissthet, også kalt Nirvana, den "opplyste" som finner ro og kontemplasjon.  (Buddha var en indisk prins som het Siddharta Gautama rundt 563 - 483 fvt).
Den kosmiske bevissthet er det høyeste bevissthetsnivået som forbinder oss med følelsen av å tilhøre Universet med alle sine ting, "fra evighet til evighet".



Gaia var den store modergudinnen som fødte Jorden og alt i hele Universet.
Hun skapte alt det levende livet som fantes på Jorda og ga det bevissthet. En selvbevissthet bestemt av sin biologiske egenart. Vitenskapen har slått fast at også dyr og planter har selvbevissthet. 
Men glemte Gaia å skape Homo Sapiens = Det kloke mennesket? 
Det som bryter ned Skaperverket?

Ingen kommentarer: