Rett skal være rett, det er ikke bare FrP politikere som peker mot Den Norske Statskirke med sin moralske finger. Men denne gangen gjaldt det en konkret sak der et par biskoper og generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd stilte seg kritisk til FrP sitt forslag om å opprette norske asylmottak i Afrika. Representantene for kirken er negative til forslaget og utfordrer Frp på de kristne verdier som partiet bygger sin politikk på, i følge partiprogrammet.Fremskrittets Parti svarer kirken med; hold fingrene av fatet, ingen sammenblanding av religion og politikk, takk!
FrP, sammen med andre topp politikere, kritiserer også kjerka for å blande seg inn i politiske avgjørelser i forbindelse med oljeutvinning. Det er noe som heter det kristne forvalteransvar. Et ansvar for å ta vare på skaperverket. Således bør rikdommen i form av olje- og gassressurser forvaltes slik at kommende generasjoner også får glede av dem. De opprørte politikere mener at kjerka ikke skal blande seg opp i politiske avgjørelser, men holde seg til forkynnelsen av evangeliet og forøvrig sørge for de rette seremonier i løpet av livets inngang og utgang.
Men er ikke det bare fint da, at Den Norske Statskirke vurderer de avgjørelser som tas av regjering og storting, ut fra et kristent etisk ståsted? Det norske samfunnet har jo en grunnlovfestet forankring i kristendommen, og i de kristne verdier! Jo, en del yngre, progressive teologer gjør det, muligens inspirert av erkebiskopen Rowan Williams i London som jevnlig gir sin regjering det glatte lag. På den andre siden blir kjerka ofte kritisert for å være alt for anonym i forhold til politiske avgjørelser, og generell samfunnsdebatt.
Journalist Erling Borgen sa det slik i Dagsavisen: Hvor er biskopene når verden brenner? Han henviser selvsagt til krigene i Afghanistan og Libya. Norge sender soldater til Afghanistan femte året på rad. Norske unge menn og kvinner kler av seg det sivile tøyet, og ifører seg en uniform. Da har de fått license to kill. Med kjerkas velsignelse? Vi vet ikke. Kjerka var, og er, pinlig taus når det gjelder slike grunnleggende etiske spørsmål som krig og fred og livets ukrenkelighet. Ni norske soldater kom hjem i kiste.
NATO ber Norge stille med jagerfly og norske piloter. De har valgt side i den libyske borgerkrigen og skal bombe libyske installasjoner og landets infrastruktur. Det ble gjort. Statoils installasjoner ble imidlertid ikke rammet... Raketter ble skutt mot mistenkelige boligområder. Beklagelsen kom, det bodde visst bare vanlige sivile der. Kirken som institusjon og etisk veileder, var taus. Kirken avskilter seg selv som etisk forbilde og moralsk autoritet. I stedet krangler de innbyrdes om kvinnelige prester, homofiles rettigheter og reformer av gudstjenesten.
Burde ikke kjerka være som et etisk fyrtårn for vår tid?
Jeg bare spør, og spør med Borgen: hvor er biskopene når verden brenner?
