Problem: rikdom eller fattigdom?

Verdensbanken anslår at over tusen millioner mennesker lever i en absolutt fattigdom med en kjøpekraft under 1,25 dollar dagen regnet ut fra prisnivået i USA, noe som tilsvarer sju kroner og femti øre.

Absolutt fattigdom innebærer at en ikke får dekket grunnleggende behov, som mat, klær, hus og tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. De fleste lever i storbyenes slum der livet dreier seg kun om kampen for tilværelsen. De er ekskludert fra alminnelige sosiale og kulturelle tilbud, de lever et liv i i fornedrelse og håpløshet. 

Alle land har en større eller mindre andel av befolkningen definert som fattige. Fattigdomsgrensen varierer fra land til land, og med den antall relative fattige. I vårt eget land har 25 prosent av de fattigste husholdningene en gjennomsnittlig årsinntekt på 105 000 kroner. De nest fattigste 25 prosent har en årsinntekt på 210 000 kroner. Medianinntekten var i 2011 på 312 000 kroner.
 

Antall barn som lever i fattigdom her i landet er økende og anslås til rundt 100 000. De fattige i Norge får imidlertid dekket alle grunnleggende behov som mat, klær, hus og tilgang til skole og helsetjenester. I tillegg har de i likhet med alle innbyggere i velferdssamfunnet et sosialt sikkerhetsnett. Da blir forskjellen enorm i forhold til at hvert fjerde barn i verden er underernært. En av seks har ikke tilgang til rent vann. 

Nordmenn bruker fem milliarder kroner i året på internettspill. Vi har verdens største statlige investeringsfond der vi sylter milliarder av kroner år etter år. Konsumet til norske husholdninger er fordoblet i løpet av de siste tretti år. Vårt lille land har fostret 200 milliardærer som samlet disponerer rundt tusen milliarder kroner!

Det er bare Luxembourg som har høyere BNP pr. innbygger enn oss, men vi haler innpå. De aller rikeste øker sin andel av verdens inntekt. Dette gjelder både i rike og fattige land – og for hele verden.

I land hvor økonomien vokser spesielt sterkt som i Kina, Brasil og India øker ulikhetene. Bare i Kinas folkekongress sitter det 83 dollarmilliardærer mens lønna til en industriarbeider er 7000 dollar i året. Kinas nye overklasse er superrike i forhold til gjennomsnittet.

 

Det er altså stor forskjell på absolutt og relativ fattigdom. Et fattig menneske i Norge vil være velstående i mange av verdens fattige land. Dersom alle verdens innbyggere skulle ha samme forbruket som en gjennomsnitts nordmann ville vi trenge over to ekstra planeter. En annen ting er at da ville vi også drukne i vårt eget avfall. Høyt konsum beslaglegger store naturressurser og avgir enorme avfallsmengder. I følge Globalis er det økologiske fotavtrykket til Norge over tre ganger større enn det som en bærekraftig utvikling tillater.

 

Fattigdom er et alvorlig problem for de fattige. Men det er de rikes forbruk som er selve problemet, det som truer jordas og menneskehetens framtid.

Når de få beriker seg på de manges bekostning, både innen det enkelte land og globalt, er det et regelrett tyveri satt i system.

Rikdommen er med andre ord kriminelt belastet!