La oss frikjenne både Gud
og Allah for å være så mannssjåvinistisk at de har skapt kvinnen
som et annenrangs menneske. Selv om det fra geistlig hold påstås
at både Bibel og Koran rommer guddommens egne ord, vil jeg herved
betvile dette. Jeg tror nemlig at historiene i de hellige skrifter
er skapt av geniale forfattere. Skapelsesberetningen med Adam og
Eva, om ribbein og slanger, om kunnskapens tre og syndefallet er
forfattet med undertrykking og diskriminering som formål... 
Undertrykking av hvem? Og hvem er undertrykkerne? Ja,
om det kan historia fortelle. Ei historie som fortsatt skrives og
som gjentar seg hver eneste dag over store deler av verden.
Staten sparer store utgifter til politi, militære og
piggtråd dersom den får befolkningen til å undertrykke seg selv.
Religionen ble tidlig forstått som et svært nyttig redskap for å
holde folket i sjakk. Det er smart å lokke med evig liv i himmelen
dersom du følger statens lover og påbud, de som er gitt av Gud og
Allah. Like effektivt er det å true med evig pine i helvete dersom
du ikke følger disse bud. Slik skal det enkelte individ kues til
lydighet mot stat og kirke.
Det er menn som historisk sett har forvaltet både
religion og stat.
Undertrykkingas karakter er å undertrykke nedover i
systemet. Mannen regjerer og dominerer. Den andre halvdelen,
hunkjønnet, regjeres – i gudenes navn. Og begge undertrykker de
sine barn, med den forskjellsbehandling av kjønn som de hellige
skrifter tillater. Således var og er det greit å begrave nyfødte
jentebarn levende i ei grop i bakken dersom det blir for mange av
dem. Eller sette dem ut i skogen som mat til ville dyr. Og de som
vokser opp skal nektes skolegang og utdanning. Slik blir de lært
opp til å vandre rundt i et telt resten av livet. Men så lenge de
har en åpning for øynene er det ennå håp for at det de ser kan
oppmuntre til frigjøringskamp i den muslimske kvinneverden.
Slik var det, og slik er det. Slik var det her i Europa
i århundrer da kirke og stat tyranniserte folket med inkvisisjoner
og heksebrenning.
Slik er det også i store deler av verden i dag,
spesielt i muslimske land.
Imamer og ayatollaer hjernevasker befolkningen med
religiøse lover og påbud der kvinnen er skapt for å tjene han, mannen. Skapt for å føde hans barn, for
å stelle hans hus, for å slukke hans begjær. I
muslimske land behandles kvinner som annenrangs mennesker med
minimale juridiske og økonomiske rettigheter.
Muslimske kvinner har en lang kamp å kjempe for
frigjøring og menneskeverd, slik deres søstre måtte gjøre her i
Vesten.
Apropos
søstre, på syttitalet, kvinnefrigjøringas tiår, ble det heist ei
fane med en enkel parole; Søstersolidaritet.
I dag på den
Internasjonale
kvinnedagen
bør det kanskje tørkes støv av den gamle fane. For solidariteten
er fortsatt global, eller?
