Det er valg til høsten. Da skal vi atter velge
politiske ledere og politiske partier. Jeg for min del, for første
gang i mitt liv, har blitt usikker på om jeg skal avgi noen stemme i
år. Jeg har blitt desillusjonert. Det blir bare kosmetiske
forandringer med en eventuell ny regjering, tror jeg.
Hvorfor det? Jo, fordi samtlige partier klamrer seg til
den grunnleggende økonomiske motoren. Den som krever at varer og
tjenester bare kan skapes og opprettholdes dersom omsetning og
profitt øker. Ei krone må vokse til to. Forutsetningen for i det
hele tatt å skape noe er å akkumulere kapital. Det er
kapitalismens grunnlov, drivkraften som truer planetens økosystemer
og det biologiske mangfold.
Verdens ledere har all verdens informasjon om jordas
tilstand, om økonomi, om økologi, om klima, om ressurser, om
befolkningsvekst, om fattigdom etc. Et utall av organisasjoner, fra
FN til vår hjemlige Cicero, roper varsku her!
World Economic Forum i Davos samlet verdens
statsledere, økonomer, ledere for bank og næringsliv –
ja, endog kongelige. Til tross for resesjoner og store røde tall
i budsjettene smilte de optimistisk til kamera. Kanskje skimtet de et
lys i tunnelen? Kan den skakkjørte økonomien komme på rett kjøl
igjen, slik at børser, aksjekurser, banker og profittrater kan vokse
mot nye høyder? Er det duket for en reprise? Så får generasjonen
av millioner unge mennesker som aldri får sjansen til å delta i
samfunnets arbeidsliv, kastes på historias skraphaug.
Verdens regjeringer fortsetter å administrere de
økonomiske modeller som er årsak til problemene. Men det er jo
litt merkelig at ingen glupinger blant verdens ledere har alternative
forslag til samfunnsmodell, til produksjonsforhold og
fordelingsmekanismer. Men nei, de pøser på med den samme medisinen
som gir alle de negative bivirkninger de ikke vil ha. Selv ikke
venstresiden bruker anledningen til å opponere.
Her i landet har vi for eksempel et regjeringsparti som
kaller seg sosialistisk. Men der i gården er det også stilt for
tanker og ideer som kunne gi verden noen gode råd. Venstresiden har
solgt sjela si til det etablerte selskap og sitter igjen med en
blodfattig ideologi uten visjoner. Det radikale bidraget til våre
hjemlige «sosialister» strekker seg ikke lenger enn å diskutere
eiendomsskatt med de «ikke sosialistiske».
Det er interessant å høre om astronauter som får en
opphøyet bevissthet rundt planeten og menneskeheten som bor der. Å
se sitt «hjem» som et stort, blått romskip fullt av liv, seilende
rundt i et uendelig univers, skaper ærefrykt for vår jord og
stimulerer ansvaret for å ta vare på denne vakre klode.
En god ide er derfor å sende verdens ledere til månen. Kanskje de da vil få et noe utvidet perspektiv på sin
ledergjerning, noe utover det å bare telle penger...
Det
har sneket seg inn et nytt begrep i mitt ordforråd, dessverre.
Politikerforakt
tvinger meg til å velge; skal jeg velge meg til eller fra?
