Dyp glede.

Når en sitter sånn i skyggen på det grønne gresset med ryggen mot en solid bjerkestamme og skuer utover det lille vannet, nærmest som et stort tjern, så sniker det seg inn noen tanker om natur, om liv og død. Og tanker aktiverer følelser... Ett og annet vak vitner om liv i tjernet der overflata er pyntet med store vannliljer med grønne blad og rosa blomster, insekter summer over vannet som delikatesser for linerler og svaler. Tjernet er idyllisk og vakkert, og det inviterer til deltagelse. Det ønsker meg velkommen som en del av en helhet, en helhet som er langt større enn summen av de enkelte deler.

Hvordan de enkelte deler fungerer hver for seg, og samspillet dem imellom, beskrives av vitenskapen. Den kan fortelle om fotosyntese og respirasjon, om planteetere og kjøttetere, om karbonets kretsløp, om samspillet mellom vannet og skogen som omkranser det, om liv, død og forråtnelse – og om nytt liv. Tjernet fungerer fordi enkeltdelene er satt i system, et såkalt økologisk system, et økosystem. Vitenskapen kan beskrive tjernet med kjemiske og matematiske formler som kan nedtegnes på et stykke papir, eller legges i en database med merkelapp «Tjern XY25001».

I tillegg vet vi at tjernet med dets biologiske mangfold består av trillioner med fargeløse atomer og molekyler, sammensatt av vibrerende energikvanter, kvarker, elektroner og fotoner. Det samme med meg forsåvidt og med flua på handbaken min. Vi er bygd over samme lest. Vi er såkalt karbonbasert liv med samme livsmolekyl, DNA. Siden dette fantastiske kopierbare kjempemolekylet, DeoxyriboNucleicAcid, lager et utall forskjellige arveanlegg, resulterer det for eksempel i en livsform som menneske, eller i en form som flue. Det levende livet har med andre ord en felles database som kan programmere millioner av ulike livsvarianter, vi kaller dem arter. Og hva så?

Jo, det interessante er jo hvordan disse ulike livsformer forholder seg til hverandre, og mer presist hvordan vi mennesker forholder oss til dem. At biologi og økosystemer opprettholdes ved at den ene arten eter den andre, vet vi jo. Noen kaller det evolusjon, andre skaperverk. Personlig synes jeg det er noe pinlig at en eventuell, allmektig skaper ikke hadde større fantasi enn å skape livsformer som er dømt til å drepe og ete hverandre... Sånn sett må også vi mennesker ta liv for å leve, men dermed er det ikke sagt at vi har rett til å nedvurdere andre livsformer og utrydde andre arter i stor skala slik vi gjør i dag. Løven på savannen og humlen på blomsten har like stor eiendomsrett til denne planeten som oss.

Jeg lever og får lov til å inngå i den meningsfylte helhet som tjernet tilbyr. Den som skaper ro og glede i mitt sinn, en dyp glede som rører meg til tårer. En glede som garanterer at flua kan vandre trygt rundt på handa mi. Dette er en fin stund, en lykkestund.

https://youtu.be/IUQ3MBkZSKg