Vekst for enhver pris?

Legg til bildetekst

BNP, Brutto Nasjonal Produkt, er et mål på landets samlede verdi av produserte varer og tjenester, et mål som må øke for hvert år dersom nasjonen skal defineres som velfungerende. Siden vi i Norge, med drøye fem millioner mennesker, produserer enorme mengder med olje og gass, ligger vi helt i verdenstoppen for BNP per innbygger. Det betyr et høyt inntektsnivå med et skyhøyt konsum av varer og tjenester. Eksempelvis vil nordmenn i år bruke over 80 milliarder til ferie i utlandet, tilsvarende hele BNP til et land som Jamaica. Gambias Brutto Nasjonal Produkt er imidlertid tilstrekkelig for å dekke våre årlige utgifter til kosmetikk...

BNP blir for hvert år et mer udugelig mål på verdiskaping og velferd, takket være vitenskapelig dokumentasjon på vekstens skadevirkninger. Vekstens konsekvenser for miljø og ressurser presser på som negative tall i budsjettene, særlig sett ut fra et globalt perspektiv.

FN, for eksempel, beregner det enkelte lands såkalte økologiske fotavtrykk, det vil si et mål på hvor stor del av jordas ressurser som innbyggerne beslaglegger. Norges økologiske fotavtrykk tilsvarer et forbruk som krever to planeter!

Ja, vårt materielle forbruk er med andre ord dobbelt så stort som det planeten kan tilby. Underforstått dersom den fortsatt skal være i økologisk balanse. At vi også ligger i tet på utslipp av klimagasser, med over ti tonn per innbygger, er vel heller ingen framtidsrettet investering?

 

Framtidsrettet investering er imidlertid, i følge våre politiske beslutningstakere, en gigantisk utbygging av motorveier, broer og undersjøiske tunneler. Det norske øysamfunnet skal knyttes til fastlandet med bilvei. Det gir plass til flere biler med høyere hastighet og en reell vekst i BNP. Milliardene sitter løst til det gode formål...

Alternativet kunne ha vært å anvende milliardene til en hel flåte med batteridrevne ferjer. Teknologien ligger klar.

Det vil også garantert være en større kvalitativ opplevelse å reise med ei lydløs ferje enn å sitte i et kjøretøy og stirre på svart asfalt i en tunnel under havbunnen. Men kvalitets opplevelser har dessverre ingen budsjettpost som kan gi økonomisk vekst i BNP.

 

Jo mer vi produserer, forbruker – og kaster, jo høyere vekst. Jo større utvalg av merker og modeller jo større individuell frihet og lykke, skal vi tro reklamen.

Et interessant eksempel i så måte ble gitt i form av en oppgave i matematikk til avgangseksamen for ungdomsskolen:
 

I butikken kan Live velge mellom 11 typer tannbørster, 10 typer tannkrem og 8 typer tanntråd.

a) På hvor mange ulike måter kan Live velge én type tannbørste, én type tannkrem og én type tanntråd?

Svar: Antall kombinasjoner: 11x10x8 = 880 muligheter.

 

Oppgaven sier ingenting om hvorvidt Live ble mer lykkelig av denne friheten til å velge, men...

Men kanskje læreren i samfunnsfag bruker matteoppgaven som en pedagogisk innfallsport til en analyse av BNP i et overflodssamfunn?
ps. Jeg setter pris på kommentarer, men bruk helst kommentarfeltet under innlegget, der kan man også være anonym, om ønskelig...:) ds.