Fagbevegelsens største utfordring, noensinne!

Historieboka forteller oss at fagbevegelsen har vært som en bulldozer i utviklinga av velferdsstaten. Fagbevegelsen, sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, utviklet den norske modellen, en modell som tituleres med «verdens beste land å bo i». En politisk/økonomisk modell som riktignok må forsvares og vedlikeholdes hver eneste dag, slik også gårsdagens 1. mai paroler viste.

Tradisjonelt har den faglig/politiske kampen hovedsakelig dreid seg om arbeidsmiljø og om kroner og øre i lønningsposen. Interessant er det i så måte at flertallet av LOs medlemmer fortrekker nå kortere arbeidstid og lengre fritid i stedet for sterkere kjøpekraft og høyere forbruk, under forutsetning av en rettferdig fordelingspolitikk.

6-timers dagen er jo et gammelt krav fra fagbevegelsens side, et krav som blir motarbeidet av NHO og de ledende politiske partier med begrunnelse i tap av konkurranseevne og svekket kapitalakkumulasjon. Det er fortsatt krona som dikterer politikken.

Akkurat det kan snart bli ren historie. Fagbevegelsen har nemlig forstått at vi står midt oppe i «menneskehetens største utfordring». Fagbevegelsen erkjenner at vi har et forbruk av energi og ressurser som planeten ikke makter å reprodusere. Vi er med andre ord ikke bærekraftig. Det biologiske mangfold reduseres for hver dag, miljøet forringes, og klimaet endrer karakter i et farlig høyt tempo. Vi har blitt en trussel mot oss sjøl og kommende generasjoner.

 

I programerklæringen til de største arbeidstakerorganisasjonene som Euro-LO og ILO blir det nå pekt på fagbevegelsens endrede rolle i samfunnsutviklingen. Vår hjemlige LO formulerer det slik: - Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Det er avgjørende for alt liv på jorda at klimaendringene kan stoppes. Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken ved å bidra til reelle globale utslippskutt og til teknologiutvikling. Skal vi klare å stoppe klimaendringene må alle sektorer bidra til betydelige utslippskutt i mange år framover.

Foreløpig er det store ord, kun på papiret. Men kommer fagbevegelsen i siget og setter makt bak sine krav, vil de politiske partier nødvendigvis følge etter. Antall fagorganiserte øker i Norge og passerte 1.745.000 i fjor. Det er 65% av hele arbeidsstyrken. Stadig fler fagforeninger programfester kampen mot miljøforringelse og klimakrise. Samtidig åpnes det for samarbeid med natur- og miljøorganisasjoner. Fagbevegelsens engasjement gjenspeiler således en økende bevissthet i befolkningen om at vi må endre kurs.

Hvilken kurs?

På fagbevegelsens kampdag, 1. mai, viste en parole i det minste retningen: Skap grønne jobber NÅ – brems oljeutvinninga!.

Fagbevegelsens største utfordring i dag er å bidra til det store hamskiftet, til å bygge fremtidssamfunnet med en grønn økonomi som ikke er avhengig av å vokse, et samfunn som er tilpasset planetens bæreevne. 

 

I så måte er vår blåblå regjering håpløst på kollisjonskurs, den som vil tredoble det private forbruket i løpet av en generasjon!