Siden har jeg fått oppleve å krympe verden. Først
kom folk fra Nord-Norge til Oslo og Østlandet på sekstitallet. De
så akkurat ut som oss, men snakket litt anderledes enn Bærums
dialekten. De ble mobbet. Siden jeg var gift med ei dame fra det
høye nord, måtte jeg også finne meg i erting og sjikane på
jobben.
Tidlig på syttitallet kom pakistanerne og overtok
rollen som mobbeoffer. «Jævla nordlending» ble fortrengt av «jævla
pakkis». Jeg har forøvrig sjøl bodd mange år nordpå, og med det en berikende epoke i mitt liv!
Årene har gått. Nå er min nabo og kamerat fra
Gambia, Afrikas minste stat. Når vi sitter på plenen med hvert
vårt glass, mitt med kald pils og hans med saft og isbiter siden han
er total avholdsmann, hender det at vi lissomkrangler litt. Da
kaller han meg for «hviting» og jeg kaller han for «svarting»,
med et smil rundt munn. Han er forøvrig en dyktig og staut kar i
kelner uniform siden han jobber på byens mest fasjonable hotell
sammen med de andre servitørene, fra Sverige... Han anbefaler meg å
reise til Gambia på ferie, kona og jeg kan bo hos hans familie. No
problem.
Når det er godvær sitter vi ute på benken og venter
på tur. Det hender at ei sexy dame klakker forbi på drosjeplassen,
gjerne ei yppig blondine i lårkort og høyhæla sko. Da legger jeg
handa foran øynene til kollega Yasir fra Afghanistan. - Do ikke
titte på sexy damer, sier jeg, do være muslim! Da feier han kjapt
vekk handa mi og mumler; - jai ikke være så veldig mye muslim! -
Okai, sier jeg, jeg er heller ikke så veldig mye kristen... Da
flirer vi godt som to guttunger og titter så diskret vi kan.
Det varmer også ved tanken på at førti mil nord for
Bangkok i sørøst Asia, i et lite hus på stolper med blikktak, i en
liten landsby, bor det en familie som hilser; - hello Kjell, how are
you? - Fine, sawadi kapp, svarer jeg, og spør sabadimei? Sånn får
jeg også briljert litt med det lille ordforrådet jeg har på
thai...
Jeg kan skryte mye mer jeg, om venner rundt omkring i
verden, være seg Eunice i Thagazout, Shafiq i Lahore, Agnese fra
Sorrento, og ..., men det skaper vel bare misunnelse :).
Jeg er altså med andre ord rik, søkka rik! Mangfold
beriker! Men hva avler da Enfold? Enfold betyr å dele
tilværelsen i to, meg og de andre i stedet for vi og oss.
Den enfoldige ser ikke storheten i å dele denne planeten med alle
oss som lever samtidig, og det i brøkdelen av et sekund i forhold
til vår historie.
Men
den enfoldige har jo som kjent en stor fordel, i følge Jesus: Salige
er de enfoldige for de skal arve jorden! (Matt.
5:5). Så det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar