Våkner Tornerose snart?

Allerede i 1896, for 118 år siden, påviste den svenske nobelprisvinner i kjemi, Svante Arrhenius (1859-1927), at bruken av fossilt brensel ville på sikt føre til en oppheting av planetens klima fordi avgassene forsterker drivhuseffekten.

Ingen tok advarselen ad notam, hverken industriledere eller politikere. Tornerose ble stukket i fingeren av en forgiftet torn og falt i søvn mens menneskeheten skulle gå amok i kampen om landområder og naturressurser. Gjenoppbyggingen etter første verdenskrig krevde en omfattende industrialisering, særlig i Europa. Hvem hadde vel tanke for miljø og klima?

Drøye tjue år senere skulle verden igjen ut i krig. Igjen skulle millioner av mennesker bli drept på slagmarken, blant sivile og i nazistenes gasskamre. Gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig krevde en gigantisk ekspansjon av industrielle komplekser. Fabrikkpipene spydde ut klimagasser, men Tornerose sov søtt.

 

På 1960 tallet derimot skjedde det noe som fikk prinsessen til å smile i sin drømmeverden. På begge sider av Atlanteren blomstret miljø- og naturorganisasjoner med krav som vern av mangfoldet av arter og økosystemer, sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser, bekjempe forurensing og miljøforringelse.

I 1962 kom boka til Rachel Carson, «Den tause våren». Boka slo ned som ei bombe og tente tusenvis av ungdommer i Europa og USA til opprør mot industrikapitalismens grenseløse rasering av miljø og ressurser. 

Det berømte - 68 opprøret sammen med hippiebevegelsen var et revolusjonært oppgjør med kapitalens diktatur og udemokratiske styreformer. Et opprør som omfattet kampen for nedrustning, for miljø og natur, for kvinnefrigjøring og likestilling. Parolen «Make love, not war» er gyldig den dag i dag.

 

Over 40 år senere sover fortsatt Tornerose. Og det er ikke bare prinsessen som sover men også hele hoffet og alle tjenestefolkene. Slottet gled inn i en hundre år lang døs og er nå overvokst med tornefulle roser.

Allikevel er det håp. Prinsessen glippet nemlig med øynene da den globale klimamarsjen gikk av stabelen. Om lag 600.000 mennesker fordelt på 150 land demonstrerte for å legge ekstra press på verdens statsledere. Over halvparten av demonstrantene gikk gjennom Manhattens gater i New York! I Oslo møtte fire hundre mennesker opp foran Stortinget...

 

For når grasrota våkner opp, da er det alvor. 

Kanskje begynner også dagens unge velgere å spørre seg sjøl hva de vil bruke demokratiet til? Hva er deres generasjons kollektive prosjekt?

 

Enn så lenge vugges Tornerose i søvn av vår fossile regjering som gjør alt den kan for å hindre at prinsen kommer på sin hvite hest og vekker Tornerose med et ømt kyss.