Vår religiøse mentalitet.

Vår art, Homo Sapiens, er ca. 200.000 år gammel. Steinaldermenneskets religion var forankret i naturen. Hulemalerier, helleristninger og kunstneriske utskjæringer viser menneskets tilbedelse av naturen som en guddommelighet i seg sjøl. Der bodde regnguden, fruktbarhetsguden, jaktguden etc. For å overleve måtte mennesket lære seg naturens «virkemåte», en lærdom som ble overlevert gjennom generasjoner med tilhørende religiøse ritualer. Jeger og sanker forsto selvsagt hvordan naturens gaver skulle høstes og beskattes uten å skade dens reproduksjon. Veidemannen levde jo av en intakt natur, naturen måtte forvaltes!

Så skjedde det en drastisk endring i menneskets måte å livberge seg på for ca. 5000 år siden. Rundt elvene Eufrat og Tigris slo mennesker seg ned og ble jordbrukere med enkeltindividets eiendomsrett til jord og øvrige naturressurser. Markedene avanserte fra rent varebytte til omsetning med penger. Gjerder og soldater skulle beskytte eiendommene. Kremmerne ble den nyrike og mektige yrkesgruppen.

En ny tid krevde en ny religion med nye lover. De gamle naturguder ble vraket til fordel for en som skulle stå over alt og alle. En genistrek av israelerne skapte Jahve den allmektige med lover tilpasset den nye tid. Moses fikk æren av å skrive dem ned.

Gradvis gikk menneskets holdning til naturen fra forvaltning til forbruk. Naturen ble et middel, et objekt for berikelse, noe som har forsterket seg opp gjennom tidene. I dag ser vi med skrekk hvordan et blindt forbruk av ressurser raserer planetens natursystemer med økologisk fotavtrykk som målbar referanse.

Det kristne Europa sitter med det hele og fulle ansvaret, historisk sett. Med sverdet i den ene handa og korset i den andre kolonialiserte vi omtrent hele verden. Det var de kristne europeere som drepte millioner av innfødte og ranet deres naturressurser – i Guds navn. Det moderne Europa med handelskapitalisme og industrialisering er tuftet på tilranet tjuvgods!

 

Ett av mange eksempler er erobringen av Nord Amerika. Bøffelen, den amerikanske bison, var for de innfødte et hellig dyr som de var helt avhengig av. Jaktmetoden var å snike seg innpå flokken og ta ut det antall dyr de trengte for å overleve. Men for de hvite inntrengerne med sin kristendom ble bison kun et middel for berikelse. Nå ble hele flokker jagd utfor høye klipper. I løpet av 1800 tallet ble 60 millioner bison redusert til rundt hundre. Prærien var dekket av råtne dyr, uten hud. Huden var de hvites middel til rikdom. Bison bøffelen står fortsatt på rødlista over truede arter.

Nå er det mange i den geistlige leir som advarer mot miljøforringelse og klimakrise. Kjerka peker også på at vårt konsumsamfunn, med tilhørende kjøp og kast mentalitet, har blitt et moderne religions substitutt.

Men siden kjerka er avhengig av store statlige overføringer, våger den ikke å kritisere Storting og regjering for den politikken som er grunnleggende årsak. Man slår jo ikke den handa som gir en mat!