«Profetens
Ummah» rekrutterer unge menn til den Islamske Stat, IS. Disse unge,
etnisk pakistanske nordmenn, vet at de risikerer livet være seg i
Syria eller Irak. Et spesifikt menneskelig trekk som skiller oss fra
dyra er jo nettopp at vi kan velge å kjempe for noe vi tror på, noe
som er større og viktigere enn oss sjøl, og det med fare for å
miste eget liv. «Troen» kan være forankret i så mangt, men som
oftest i religioner eller i politiske ideologier.
Under annen
verdenskrig vervet flere tusen nordmenn seg frivillig som soldater.
Noen trodde på nazismen og søkte seg til Hitlers armeer. Andre
valgte de alliertes side. På begge sider slåss de med livet som
innsats. Over 10.000 nordmenn måtte bøte med livet. De som vant
krigen ble helter, de som tapte ble foraktet. Men begge parter slåss
for noe de trodde på. Det i seg sjøl fortjener den største
respekt!
Europeerne
brukte kristendommen som argument for drap og plyndringer over
hele verden. De drepte i Jesu navn.
I dag ser vi
med avsky på terrororganisasjoner som IS, Boko Haram, Taliban, al-Shabaab o.l.
Disse bruker også religionen som argument for sine grusomme
handlinger. De dreper i profetens navn. Barn blir drept, særlig
jenter mens de er på vei til skolen eller i klasserommet. Barn blir
foreldreløse, kidnappet, torturert, voldtatt og solgt som slaver.
Aldri i nyere tid har så mange barn blitt utsatt for en slik
unevnelig brutalitet, sier lederen for UNICEF.
Dette vet vi,
og det blir dokumentert hver eneste dag.
Ungdom og unge
mellom 16 og 30 år her i landet teller en million mennesker. Er det
ikke påfallende at ingen av våre, etnisk norske unge nordmenn,
finner det verdt å mobilisere mot disse terrorgruppene? Er
ikke grusomhetene store nok for å ta opp kampen? Fortjener ikke
disse terroristene større motstand enn et huff
i nyhetsbildet?
Eller er årsaken at våre unge har mistet enhver
verdiforankring? At både Karl Marx og Gud er døde betyr vel ikke
at slike faner som solidaritet og menneskerettigheter også er lagt i
graven? Eller?
De unge
pakistanere som verver seg til IS stemples som radikalisert. Samme
stempel fikk en ung veiarbeider som i 1938 dro til Spania for å
slåss mot general Franco og fascismen. Under det tysk okkuperte
Norge måtte han tilbringe flere år i fengsel både på Grini og i
Sachsenhausen. Det var en mann som valgte side, som valgte verdier
det var verdt å dø for. Den samme mannen skulle bli arkitekten bak
det velferdssamfunnet vi har i dag, verdens beste land å bo i.
Dersom dagens unge trenger forbilder og helter så anbefaler jeg
nettopp han, statsminister og «Landsfader» gjennom 17 år, Einar
Gerhardsen!
Fredsprisvinner
Elie Wiesel sa det sånn: - den største trussel mot vår
menneskelighet er ikke hat, men den hellige, alminnelige
likegyldighet.
1 kommentar:
Ja, dagens unge sine forbilder er vel hovedsakelig rosabloggere...
riveryard.blogg.no
Legg inn en kommentar