«Gud spiller ikke terning med universet!»

Det var det Albert Einstein som sa, en av menneskehetens største genier innen matematikk og fysikk. Han er vel mest berømt for sin formel som viser forholdet mellom masse og energi, en fast og konstant relasjon: E = mc². 

Da var han mer skeptisk til den delen av kvantemekanikken som lærte at de minste partiklene, elementærpartiklene, kunne befinne seg overalt. Det var bare mulig å bestemme deres posisjon med en viss sannsynlighet, ble det påstått.

Diskusjonen gikk heftig på 1920 og 1930 tallet blant forskere om de elementære partiklenes verden. Det morsomme var at Einstein ikke trodde på sine egne matematiske bevis. Ligningene hans støttet nemlig teorien om at verdens minste partikler også kunne opptre som bølger. Ikke nok med det, men de kunne også forekomme som tvillinger med en spontan, øyeblikkelig kommunikasjon seg imellom, hinsides rom og tid.

Lyshastigheten, som Einstein mente var den høyeste konstanten i universet, ble således opphevet i følge kvantemekanikkens nye teorier. Det ble for meget for den unge Albert. Gud spiller da ikke med terninger, mente han.

Etter andre verdenskrig, etter at menneskeheten gjennom fem år hadde bestrebet seg på å ta livet av hverandre, skjøt forskningen gradvis fart igjen. Først på papiret som hypoteser med store matematiske utlegninger. Så kom eksperimentene som skulle bevise eller motbevise, verifisere eller falsifisere.

I 1961 ble det berømte dobbeltspalte eksperimentet gjennomført med elektroner. At lyset i form av rene bølger lager det samme bølgemønsteret som vann når det går gjennom to spalter, visste vi. Men at et elektron, som i utgangspunktet er en partikkel med masse, også går gjennom begge spaltene som bølger, var en revolusjonerende oppdagelse.

Om Gud ikke spiller med terninger så har han i alle fall laget noen helt finurlige naturlover. Enda en ny sådan ble først dokumentert gjennom eksperimentet til den franske fysiker Alain Aspect i 1982. Han beviste at det virkelig finner sted en spontan kommunikasjon mellom tvillinger eller sammenfiltrede fotoner.

Dette kan best illustreres med to fotoner, to lyskvanter, som skytes ut i hver sin retning. Hvert foton bærer i seg muligheten til å være to ting, to farger og/eller to tilstander.La oss si blå og rød, trist og glad. Først når man «fanger» det ene fotonet viser det sin tilstand, la oss si blå og trist. Det fantastiske som da skjer er at momentant viser tvillingfotonet sin tilstand, nemlig rød og glad – og det uansett avstand dem imellom! Men hvorfor skjer det? Og hvordan skjer det? Ja, det vet vi ikke.

Til ungdommen: Forskere må ikke nødvendigvis være superintelligente, men.

Men de må nok ha en god porsjon tålmodighet parret med nysgjerrighet og kunnskapstørst.

Det er nok ikke tilstrekkelig å bare klikke på Google...

Så bli med å avsløre naturens hemmeligheter slik vi forsiktig og tålmodig lirker korken av ei flaske årgangsvin for å avdekke dens smak og aroma...