Privat! – Bomvei!

Jeg satt og stirret på duppen da hun kom ut av skogen og inn i høyre øyekrok med en elghund i band. Ansiktet hennes var lite og rundt, omkranset av sort hår med gråstenk. Hennes vesen var behagelig og hun lyste av smilende godhet.

Har du fått noe?, spurte hun med et ertende blikk i de mørke øyne. Nei, svarte jeg som sant var, det er bare småfisk i denne elva, tror jeg. Det tror jeg også, lo hun, de største er nok tatt med garn. Med garn?, er det lov?

Det var fortsatt varm kaffe på kjelen så jeg bød på en kopp. Vi satte oss på hver vår stubbe og slo av en prat, ælgjebikkja sov. Jeg fikk en lærerik forelesning om Finnskogen. Ja, jeg farter en god del rundt i landet på jakt etter jomfruelig villmark. Hittil uten resultat. Selv i nasjonalparker møter jeg støyende, festglade mennesker som slipper søppelet sitt der de står og går. På vinterstid brytes naturens stillhet av scooterkjørere som øver seg på rally.

Nå var jeg altså på selve Finnskogen og ble svært overrasket over de mange grusveier på kryss og tvers. De aller fleste stengt med bom og hengelås, låst.

Hun er ekte finnskogdame med aner helt tilbake til 1600 tallet da de første innvandrerne fra Finland slo seg ned i disse traktene. Den gangen det var flust opp med fisk i elver og vann og rikelig med vilt i skogen.

Alle de gamle nedlagte gårdene, de som kalles torp, er kjøpt opp av folk med mye penger. Siden de oppgir at gården skal drives får de rett til å bygge bilvei med tilskudd fra staten. Da blir naturlig nok hytta like stort som et hus, ja i mange tilfeller som et hyttepalass. Det så jeg jo sjøl.

Torpet står tomt store deler av året. Men på høsten, under jakta på storvilt, er det folksomt i Finnskogen. Derfor er det ryddet skog for traktorveier over hele dette enorme området. Men mange foretrekker å hente ut elgslaktet med helikopter...

Så kommer det sjokkerende. Finnskogdama forteller at det streifer rundt en god del ulv og bjørn fra Sverige. Og de blir skutt. Javisst er det ulovlig. Derfor blir kadaveret gravd ned og gjemt i skogen. Elgjegere liker ikke konkurranse. For mye ulv og bjørn er ikke bra for populasjonen av elg.

Ulv og bjørn kan forstyrre høstens store manndomsprøve, der den tapre jeger med kikkert, med kikkertsikte, med walkie talkie, med mobiltelefon, med bil – og med hund (også noen med helikopter) skal lete opp dyret for å ta dets liv med en, forhåpentligvis velplassert, 9,3 mm kule.

Bompenger er greit, de som bruker veien får finansiere den. Derfor foreslår jeg et kompromiss. Jeg er villig til å betale for å få åpnet bommen til den private veien. Det kan jo enkelt la seg gjøre bare ved å ringe et nummer og belaste abonnementet.

Jeg liker dårlig å bli utestengt. Jeg er jo norsk, født og oppvokst i dette vakre landet. Et land jeg også har eiendomsrett til! 

Da skal vel ikke noen få personer hindre adgang til store naturområder med en veibom og et skilt «privat»? Eller?