Jeg bestiller en flyktningby!

Jeg har nemlig utnevnt meg sjøl som diktator med uinnskrenket makt. Nå er det slutt på de uendelige diskusjoner om hvilken pris vi er villig til å betale for å redde livet til folk. De pene, rike og velkledde på Storting og i regjering får bare holde på med sine luksusproblemer. De har jo godt betalt for nettopp det.

Med folk mener jeg i denne omgang det syriske folk. Det er mennesker som flykter fra krig med alle dens grusomheter. Det er folk som flykter for livet. De flykter til et sted hvor de kan føle seg trygge. De ønsker seg først og fremst trygghet.

Med trygghet som drivkraft har jeg bestemt å bygge en flyktningby. Den skal i løpet av få måneder romme ti tusen flyktninger, 10.000 enkeltindivider. Vi starter opp umiddelbart med 500 flyktninger som hjelper til med utbygging for 2000 nye flyktninger, som igjen bygger for nye o.s.v.

Vi bygger modulbaserte hus slik vi gjør når skoler utvides, når idrettsarrangementer skal avvikles, når vi trenger noe hurtig og midlertidig.

Vi beregner 15 kvadratmeter per individ til en pris på 10.000 kroner per kvm (har innhentet anbud). Da får vi en pris på 1,5 milliarder. 

Men siden all erfaring viser at anbudene er underpriset, dobler vi for sikkerhets skyld (jmf. Operahuset som fra et anbud på 3 havnet på nesten 5 milliarder kroner). Vi trenger altså 3 milliarder.

Jeg foreslår et spleiselag: Regjering + Norsk Folkehjelp + Kirkens Nødhjelp + Røde Kors + sikkert mange andre. Og siden regjeringa har gitt Thon og Røkke millioner i skattelette har de kanskje en skjerv å bidra med, de også?

Bare boligarealet vil beslaglegge 150.000 kvm, det vil si 150 dekar eller 150 mål som vi sier. Siden vi også skal ha plass til sanitæranlegg, skolestue, sykestue, grønnsakhager etc., dobler vi arealet. Vi trenger altså 300 mål til en slik flyktningby.

Hvor vi henter det?

Jeg ordner det. For dersom ingen frivillig tilbyr grunn, så konfiskerer jeg en av Bærums seks golfbaner. Den har en størrelse på nesten 1000 mål, mer enn nok.

Siden det er dyrkbar mark skal den ikke asfalteres slik vi gjør med motorveier og parkeringsplasser. Da kan marka tas i bruk siden en gang når vi mennesker har lært å oppføre oss som folk. Når det er fred og fordragelighet i denne verden, når våre flyktninger vil reise hjem til sitt eget land. Slik vi, du og jeg, også utvilsomt ville ha gjort. Som kjent; «Borte bra, men hjemme best!»

La oss hente dem så snart som mulig. Jeg krever at både Norwegian og SAS stiller opp med sine lavpristilbud. Etter hvert bygger vi opp en solid arbeidsstyrke i vår flyktningby bestående av hele spektret med yrkesgrupper.  Og de vil garantert bytte arbeidskrafta si mot «bare» vann og mat, varme og trygghet!

Norges søknad om OL i 2022 fikk en budsjettramme rundt 30 milliarder kroner. Det hadde vi råd til. Og det kunne vi organisere. Det er jo nettopp det som skiller oss fra dyra, evnen til å organisere våre mål, våre ønsker, våre valg. Så hva skulle hindre oss i å velge en Flyktningby?