Vi lever i ei tid med store omveltninger i forhold til
økologi og økonomi. Det er raske endringer som peker i negativ
retning for både natur og mennesker. Vi har jo viklet oss inn i en
tilstand der mennesket er i konflikt med planetens naturlover.
Rachel Carson sa det slik: «Men mennesket er en del av
naturen, og hans krig mot naturen er uunngåelig en krig mot ham
selv». Det er gammel klokskap fra tidlig på 60 tallet, uten at
verdens regjeringer tok til vettet av den grunn.
Men jeg husker ministermøtet på hotell Norge i Bergen,
våren 1990. Gatene var fylt av flere hundre unge mennesker som
krevde at regjeringa måtte ta hensyn til forskernes advarsler. De
som alarmerte mot klimaendringer forårsaket av menneskelig
aktivitet.
Demonstrantene forstyrret både selve møtet og
offentlig ro og orden som det heter. Da tok statsrådene til vettet
- og ringte politiet. Demonstrantene ble slept bort og politikerne
kunne fortsette å tale i tunger, uforstyrret. Og de fortsetter den
dag i dag, 25 år senere, anno 2015.
I dag er situasjonen blitt kritisk. Nå kreves det
øyeblikkelig handling. Dette alvoret synes å ha gått opp for de
fleste av verdens regjeringer, med unntak av vår egen blåblå,
bestående av Frp og Høyre.
Regjeringa, sammen med landets største parti,
Arbeiderpartiet, nekter å ta inn over seg hvilken skjebnestund
menneskeheten nå befinner seg i.
Ei regjering som på forhånd har nedlagt veto mot
enhver avtale som vil redusere klimagassene gjennom offentlige
inngrep. Regjeringa krever at det er kun markedsmekanismene som skal
få oss ut av uføret. Det samme uføret som det kapitalistiske
marked har skapt. Det er profitt og atter profitt som skal være
drivkraften. Hva kan denne regjeringa bidra med under klimatoppmøtet
i Paris?
Til Paris kommer regjeringas finansminister, hun som
ikke tror på FNs klimapanel. Hun som benekter at klimaendringer er
menneskeskapt. Hun som løser problemer med å produsere flere.
Hun kaller det handlekraft. Hva blir hennes bidrag?
Norges klima- og miljøminister skal til Paris, hun som
synes det er fint at varmere klima smelter ned isen i Arktis, for da
kan det bores etter olje enda lenger nord i Barentshavet. Hun som
synes det er greit å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i
Førdefjorden. Hva kan hun bidra med?
Norges statsminister og lederen av landets største
parti møtes i Paris. Som vanlig vil de kives om hvem som vinner den
klisjefylte retorikken, samt overgå hverandre i kosmetiske
miljøtiltak i håp om å komme utålmodige klima- og
miljøforkjempere i møte.
Det er jo valg om knappe to år. Hun vil gjenvelges,
han vil bli valgt.
Begge snur kappa etter den valgvinden som blåser
sterkest, den som blåser i samme retning som før uten å bli
påvirket av hverken forskere eller demonstranter verden over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar