Høsten 1962 ga den amerikanske biologen Rachel Carson
ut boka «The Silent Spring». Ei bok som ga startskuddet til den
moderne miljøbevegelsen. Det var først og fremst sprøytemidlene i
produksjonen av mat som hun advarte mot. Det viste seg at DDT,
pesticider og PCB var årsaken til massedød av insekter og fugler.
Carson advarte mot utryddelse av flere arter. Etterhvert vedtok mange land å forby DDT, men...
Carson advarte mot utryddelse av flere arter. Etterhvert vedtok mange land å forby DDT, men...
Men i dag, over 50 år senere, har vi i samme periode
utryddet flere tusen arter! I vår tid utrydder vi arter i et tempo
som er 100 til 1000 ganger raskere enn i forhold til en naturlig
evolusjon. Det betyr en forringelse av artsmangfoldet med 10 - 100
arter i døgnet. Direktoratet for naturforvaltning hevder at innen
20 år er 10 prosent av jordas arter utryddet. Arter som har
eksistert i millioner av år. Hvordan er det mulig?
Jo, det er mulig når kjemiske sprøytemidler har økt
med 400 prosent siden høsten 1962. Det norske Mattilsynet har for
eksempel utvidet grenseverdiene for glyfosat/roundup 100 ganger for å
tilfredsstille kjemikalieprodusenten Monsanto som produserer stoffet
for tvangsmodning.
Det er mulig når vi brenner regnskog, der hvor
artsmangfoldet er størst, i et tempo som tilsvarer tre ganger Norges
areal bare de siste 15 årene. Og presset på regnskogene øker for
hvert år til tross for Regnskogfond og andre tiltak.
Til neste år starter vi en ny geologisk tidsalder. Den
skal hete Antropocen, Menneskets tidsalder.
Antropocen er en konsekvens av de enorme omveltninger på
jordas overflate som skyldes menneskelig aktivitet, være seg
jordbruk, gruvedrift, oljeboring, demninger, veier, rasering av
skoger, nye øyer i verdenshavene bestående av søppel, mikroplast,
etc.
Den siste store utryddelsen skjedde for 66 millioner år
siden da en stor asteroide traff Yucatan halvøya og utryddet blant
annet dinosaurene.
Uflaks for dem, men flaks for oss siden det åpnet
opp for pattedyrenes evolusjon.
Vi vet at hver eneste art, hver eneste livsform, inngår
i en større sammenheng, i en økologisk vev. Når en art blir
fjernet i et økologisk system, resulterer det i en kjedereaksjon som
truer andre arter, som en dominoeffekt.
Vi vet også at vi sjøl, arten Homo Sapiens, er en del
av den store livsveven, og helt avhengig av intakte natursystemer.
Å redusere det biologiske mangfoldet er derfor
ensbetydende med å sage over den greina vi sitter på.
Hvordan skal vi få stoppet denne vanvittige situasjonen
vi har havnet i? Ja, det er et spørsmål som hverken du eller jeg har
lov til å fortrenge. Når vi setter unger til verden, har vi også et ansvar
for deres framtid. Eller?
1 kommentar:
Innsiktsfullt!
Legg inn en kommentar